Ragnar Vold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnar Vold
Født22. nov. 1906[1][1]Rediger på Wikidata
Kristiansund
Død16. juni 1967[1][1]Rediger på Wikidata (60 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, redaktør Rediger på Wikidata
BarnKarin Beate Vold
Jan Erik Vold
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Ragnar Vold (født 22. november 1906 i Kristiansund, død 16. juni 1967 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og Venstre-politiker, kjent som sin tids krasseste kritiker av den gryende nazismen og stalinismen fra 1933.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium 1926 oppholdt han seg i Genève og ble i 1929 Dagbladets korrespondent derfra. Fra 1934 var han avisens faste utenrikskommentator under Einar Skavlan, og kritiserte masse med Chr. A.R. Christensen, Axel Kielland, Arne Skouen og Johan Borgen. I mangel av annet skrev han artikler som var «impresjonistiske øyeblikksbilder», slik Dagbladet i 2006 viste med utdrag fra «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord» der Vold skal besøke noen som har gjemt seg (se sitatboks).[3]

I susende fart fór automobilen gjennom mørke gater. Min ledsager sa ingen ting. Han hadde klemt hatten dypt ned pannen og trykket seg inn i innerste kroken av vogna. Den villeste redsel skrek ut av ansiktstrekkene hans. Bilen hadde bråstoppet ved et hjørne. Fra sidegata hørtes et vedholdende ul fra en motorsykkel. Den passerte oss i stor fart, det var to SA-folk … Min ledsager lo en hul, uhyggelig latter. – Vent bare litt, så skal De få se ting som vil få håret til å reise seg på hodet Deres! Endelig bad han schaufføren stanse. Vi befant oss midt i en stupende mørk gate, åpenbart et arbeiderstrøk.

Ragnar Vold, «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord», Dagbladet 10.4.1933[3]

At Tyskland marsjerer, som Vold skrev i 1934, ble latterliggjort av Niels J. Mürer i Aftenposten og Knut Hamsun kalte Vold «Lurven», han hadde harselert med Hans F.K. Günthers raselære.[4] Året etter utkom Det nye Tyskland av Niels J. Mürer som Jan Stian Vold sier skulle forklare det nye Tyskland.[5] Da skrev Hamsun «Hr. Mürer, Det var ret, slik skal vi skrive om det store Tyskland: med Forstaaelse».[6] Ved et tilfeldig møte i trappen etter okkupasjonen i april 1940 innrømmet han at Vold hadde rett,[7]. Til Sommer-OL 1936 ville han ikke sende noen, sa Skouen.[8]

Under den andre verdenskrig var han ettersøkt av Rinnanbanden og unnslapp såvidt fra Mo i Rana der familien satt i skjul hos svigerforeldrene.[9] Så fikk Vold fra 1945 redaktøransvaret for utenriksen. Han hadde ukentlige utenrikskronikker for NRK 1945-55, der Nic. Stang i sin bokkronikk i 1950 mente Volds bok om avisen i Tigerstaden «fikk frem dens åndsradikalisme i de meget unge år», men «kunne kanskje mangle f.eks. kvinnens plass i avisen omkring hundreårsskiftet».[10]

Vold var leder i Studentvenstrelaget, Oslo unge Venstre, Norges Venstrepresselag, Venstres pressekontor, og Privat Liberale Klubb.[11] I 1958 satt han på styret til Norsk Presseforbund i 12 år.[12] Han var far til lyrikeren Jan Erik Vold (født 1939) og forfatteren Karin Beate Vold (født 1944).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnar_Vold[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Ragnar Vold» i Store norske leksikon
  3. ^ a b «Reporteren Ragnar Vold». Dagbladet. 20.11.2006. 
  4. ^ Heming Gujord (14.12.2005). «Sørgelig Heyerdahldebatt». Aftenposten. 
  5. ^ Jan Stian Vold (11.12.2006). «Da Boeggels gratulerte». Aftenposten. 
  6. ^ «Hamsun anbefaler». Nasjonalbiblioteket. 8.12.2009. 
  7. ^ Harald Stanghelle. «En bauta over Ragnar Vold». Aftenposten. 
  8. ^ «Ukens Portrett: Arne Skouen som ingen stopper». Aftenposten. 29.10.1988. 
  9. ^ Sølvi Wærhaug (9.8.1993). «Jan Erik Volds protestskrift». VG. 
  10. ^ Bjørn Rongen (28.1.1950). «Ukens kringkasting». VG. 
  11. ^ «Ragnar Vold 50 år». VG. 22.11.1956. 
  12. ^ «Ragnar Vold død». VG. 19.6.1967. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]