Ragnar Søderlind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnar Søderlind
Født27. juni 1945[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ragnar Søderlind (født 27. juni 1945) er en norsk komponist. Hans verk er karakterisert som neoromantisk. Han er professor emeritus i komposisjon og instrumentasjon ved Norges musikkhøgskole.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som tenåring framførte han orkesterverket «Jølsterslått» op. 2 og siden den gang har han over 88 opus å vise til, blant annet åtte symfonier, en fiolin- og en cellokonsert, ballettene «Hedda Gabler» (Henrik Ibsen), «Kristin Lavransdatter» (Sigrid Undset) og «Victoria» (Knut Hamsun), operaene «Esther og den blå ro» (Sigbjørn Obstfelder) og «Rose og Ravn» (Knut J. Moe) og en rekke orkester- og vokalverk. I tillegg fullførte han Edvard Griegs opera over Olav Tryggvason som fikk forsinket premiere i år 2000.

Det symfoniske diktet «Rokkomborrex 1967 ble Söderlinds gjennombrudd som symfoniker. Fjellet Rokkomborre og den nordnorske naturen er inspirasjonskilden til verket. Med det symfoniske diktet "Polaris" 1968-70 videreutvikler Söderlind naturskildringsteknikken der den billedlige framstillingen av følelser og naturopplevelser forsterkes. Et økende samfunnsengasjement gjør seg utslag i verk som "Trauermusik" - skrevet i protest mot Sovjetunionens innmarsj i Tsjekkoslovakia og krigen i Biafra i 1968. Symfoni nr. 2 (1980) preges av bruk av naturbilder, og i dette miljøet foregår kampen mellom de gode og onde krefter – en parallell til datidens protester mot stortingsbeslutningen om vedtak om kraftutbygging av Altaelva.

En scenisk tilnærming til komposisjonene kommer særlig til syne i Söderlinds operaer der "Esther og den blå ro" kan sees som en scenisk symfoni og hans musikk til balletter hvor blant annet Hedda Gabler" representerer hans koreografisk symfoniske dikt. Arthur Rimbauds diktsamling Les Illuminations danner utgangspunktet for Söderlinds tredje symfoni (1984) som synges vekselvis av en sopran og en baryton. Hans fjerde symfoni ble bestilt av Oslo-filharmonien og urfremført i 1992. Av andre nyere verk kan nevnes en cello-konsert og balletten "«Livets dans» basert på Edvard Munchs kunst. Sistnevnte var en bestilling fra Den Norske Opera i forbindelse med kulturprogrammet under OL på Lillehammer 1994. Symfoni nr. 5 var en bestilling til Festspillene i Bergen, der Söderlind var festspillkomponist i 1995.

Som komponist er Söderlind for det meste autodidakt. Han har imidlertid studert kontrapunkt med Conrad Baden (1965-66) og komposisjon ved Sibelius-akademiet Helsinki (1967–68) med Erik Bergman og Joonas Kokkonen som lærere. I 1976 mottok han sitt diplom i dirigering ved Norges musikkhøgskole. Han har skrevet bestillingsverk til neste alle større musikkinstitusjoner i Norge, som Den Norske Opera & Ballett og Festspillene i Bergen. Han har mottatt flere bestillinger fra Oslo Filharmoniske Orkester og fra institutsjoner i utlandet.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

Orkesterverk[rediger | rediger kilde]

  • Jølsterslått, op. 2 1962
  • Polaris, op. 11 1967–69
  • Trauermusik, op. 12 1968
  • Symfoni nr. 1 Dal profondo della notta, op. 23 1975
  • Amor et Labor, op. 27 1979
  • Symfoni nr. 2 Sinfonia breve, op. 30 1980–81
  • Symfoni nr. 3 Les Illustrations symphoniques, op. 40 1983–84
  • Symfoni nr. 4 Sedimenti musicali, op. 50 1990
  • Symfoni nr. 5 Kvitsunn, op. 60 1995
  • Symfoni nr. 6 Todesahnung, op. 74 1996
  • Symfoni nr. 7 Atlanterens klokker, op. 85 2002

Opera og ballett[rediger | rediger kilde]

  • Esther og den blå ro, opera (tekst: S. Obstfelder), op. 19 1973
  • Hedda Gabler, ballett/symfonisk dikt, op. 26 1978
  • Kristin Lavransdatter, ballett, op. 32 1982
  • Victoria, ballett, op. 45 1986
  • Rose og ravn, opera (tekst: K. J. Moe), op. 47 1987–89
  • Mellom Amor og Psyke, ballett, op. 57 1993
  • Olav Tryggvason, opera (med E. Grieg og B. Bjørnsons operafragment Olav Tryggvason lagt inn; ny tekst: K. J. Moe), op. 69 1995–98
  • Draumkvedet, kirkeopera, 2019

Konserter[rediger | rediger kilde]

  • Konsert for fiolin og orkester, op. 46 1986
  • Konsert for cello og orkester, op. 54 1991–92
  • Colossus, konsert for klaver og stort orkester, op. 70 1996–97
  • The Signals of Death and Life, konsert for trompet og orkester, op. 80 2001
  • Nostalgia del radici, konsert for bratsj og orkester, op. 83 2002

Andre verk[rediger | rediger kilde]

  • Av hav er du komen, symfonisk dikt (tekst: Å.-M. Nesse), op. 44 1971
  • Strykekvartett nr. 1, op. 22 1975
  • Pasjonskantate, op. 48 1989
  • Bak mørke vinter ventar ein vår, kantate, op. 61 1995
  • Strykekvartett nr. 2, op. 71 1997

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Horns in LandscapesBergen filharmoniske orkesters plate OPUS 250 (LAWO Classics, 2015)
  • Eikanger-Bjørsvik Musikklag, Forsvarets Stabsmusikkorps, Frisk pust (2008)
  • Odd Sylvarnes Lund, Lur og bukkehorn (2007)
  • Håvard Gimse, Lars Anders Tomter, Elk Sonata (2006)
  • Arve Tellefsen, Ole Bull - a Norwegian Pioneer (2005)
  • Oslo Strykekvartett, The Silver Cord (2002)
  • Christian Eggen, Oslo Sinfonietta, Norges Musikkhistorie - Bind 5 (2001)
  • Øystein Birkeland, Ragnar Søderlind, Sedimenti Musicali (2000)
  • Dennis Burkh, Ostrava Janácek Filharmoniorkester, Ragin, Johan Kvandal and Ragnar Söderlind, Violin Concertos (1997)
  • Odd R. Antonsen Symphonic Band, Vikingskipet - Hamar Olympic Hall (1995)
  • Borealis, Christian Eggen, Borealis (1992)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rg03n7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]