Ragnar Lodbroks saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Sagalitteratur

Utsnitt fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350.
Sagatyper

Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad

Lister

Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer

Viktige manuskript

Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius

Noen kongesagaer

Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga

Se også

Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

I det første kapitlet i sagaen fortelles om hvordan den tre år gamle Åslaug Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Fåvnesbane, kommer til sine fosterforeldre Åke og Grima. Tegning av August Malmström.
NKS 1824 b 4° folio Ragnar Lodbroks saga.

Ragnar Lodbroks saga (norrønt: Ragnars saga loðbrókar) er en nordisk fornaldersaga fra ca 1300[1] som skildrer den danske kongen og helten Ragnar Lodbroks liv og død.[2]

Sagaen skildrer Ragnars vikingtokter, ekteskap med først[3] Tora Borgarhjort og deretter med Åslaug Sigurdsdatter og hans sønner med dem, videre hans herjinger og død i England, og hvordan sønnene Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Sigurd Orm-i-auga og Bjørn Jernside hevner ham etter hans død i ormegården hos kong Ella/Ælla i Northumbria i England.[4]

Selv om Ragnar har gitt sitt navn til sagaen, er det i like stor grad hans andre kone Åslaug (ifølge Volsungesagaen datter av den mytiske Sigurd Fåvnesbane og med tilnavnet Kråka) som gir sagaen liv. Hun har blitt beskrevet som «en særtegnet personlighed, i langt højere grad end Ragnarr selv»[5], og som den som «much more than her husband can be called the chief caracter of the saga»[6]. Åslaug er både den foreldreløse Askepott-karakteren, den selvbevisste hustruen og den hevnlystne valkyrien Randalín.

Teksten er bare kjent fra ett middelaldermanuskript, NKS 1824 b 4° (1824b) fra ca år 1400, hvor sagaen er skrevet rett etter Volsungesagaen. Det er Sigurds datter, og Ragnars kone, Åslaug som er forbindelsen mellom de to sagaene. Andre tekster om Ragnar Lodbrok er Tåtten om Ragnarssønnene, som kjennes fra Hauksbok, og Krákumál et kvad fra 1100-tallet som foregir å være Ragnars dødssang. Sannsynligvis har det eksistert en eldre «Ragnars saga» fra omkring 1250 – som det vises til i þáttr af Ragnarssonum, og denne foreliggende sagaen er skrevet etter denne.[5][7] Det er mulig at den eldre, tapte sagaen var mer innholdsrik enn den bevarte. Den foreliggende sagaen har et visst preg av å være «samanraska frå ymse kanter og knytte laust i hop»[7], med flere episoder som kan gjenfinnes i flere middelalderske ridderromaner.

Sagaen er oversatt til nynorsk i 1914, og utgitt sammen med Krákumál.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det kan være uenighet om datering av sagaer. I SNL dateres sagaen til «slutten av 1200-tallet»; Finnur Jónsson mener at «meget ung er sagaen dog ikke, og den tilhører utvivlsomt en tid, der er nærmere ved 1300 end f. ex. 1400».
  2. ^ Litteraturforskeren Finnur Jónsson finner det utvilsomt at Ragnar Lodbrok var en historisk person som levde i første halvdel av det 9. århundre. Dette støttes også av Preben Meulengracht Sørensen i «Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder», Århus, 2006, s 279. Sagaen er imidlertid lite opptatt av den historiske Ragnar, men plasserer ham inn i tradisjonelle romanmotiv.
  3. ^ Ifølge Saxo Grammaticus: Gesta Danorum,bok 8, var Tora hans andre kone etter Ladgerd.
  4. ^ Ragnar Lodbrok i Store norske leksikon
  5. ^ a b Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923
  6. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  7. ^ a b Severin Eskeland i innledningen til 1914-utgaven.
  8. ^ Soga um Ragnar Lodbrok og sønene hans : med Kraake-kvædet. Gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing ved Severin Eskeland. Samlaget, 1914. (Gamalnorske bokverk ; 16). Ny utgave 1944.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]