Ragnar Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ragnar Andersen (født 29. april 1947 i Arendal) er ordinert prest i Den norske kirke og statsstipendiat fra 2005. Han er engasjert i kirkehistorisk forskningsarbeid, tilknyttet Menighetsfakultetets doktorgradprogram, med et prosjekt ved navn De Ecclesia: CAs kirkebegrep i rammen av reformatorisk teologi, særlig i Melanchthons utforming. Ragnar Andersen er del av nettverket rundt abortmotstanderen Børre Knudsen, som også ble ordinert i Den norske kirke, men ikke lenger virker i denne kirkes tjeneste etter å bli fratatt sitt embede.

Ragnar Andersen er cand. theol. 1970 fra Menighetsfakultetet i Oslo, og tok det praktisk-teologiske seminar som lutherske prester i Norge må gjennom i 1971 ved Menighetsfakultetet. Han var bibelskolelærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo 197277, og deretter sokneprest i Tjøtta 1977-83.

Deretter foretok han fordypende studier om den lutherske reformasjonen, og var reiseprest i Hordalandsaksjonen mot fosterdrapsloven / Ja til livet Norge 1987-88. Han var sokneprest i Kvæfjord 198993. I 1993 ble Andersen avskjediget som sokneprest i Kvæfjord i Troms etter mange års kirkestrid. En domstol ga ham senere medhold i at oppsigelsen var usaklig, men han fikk ikke sokneprestjobben tilbake.

I 1997 deltok Andersen ved en omstridt «bispevigsel» av Børre Knudsen i Kautokeino. Da truet KrF-statsråd Jon Lilletun med å frata Andersen, Børre Knudsen, Ludvig Nessa og flere andre prester retten til å utføre kirkelige tjenester.

Ragnar Andersen fikk første gang et statsstipend i 2001. Dette møtte opposisjon i Stortinget fra SVs side.