Raetisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Raetisk er utdødd språk, antagelig beslektet med etruskisk, som ble snakket i den østlige delen av Alpene.

Raetisk er meget tåkelagt språk i antikken som en gang ble snakket i provinsen Raetia i den østlige delen av Alpene i Europa i nord og vest for antikkens venetiske språk. Raetisk er sparsommelig dokumentert i inskripsjoner i ulike nordlige variasjoner av det etruskiske alfabetet, noe som har gitt spillerom for spekulasjoner om språkets opprinnelse.

For en forskningshistorie, se Schumacher (1992) og Schumacher (1998) og Morandi (1999) for utgaver inskripsjonene. Alle forskere fra nyere tid har lagt vekt på en forbindelse med etruskisk, se Rix (1998), Schumacher (1998).

I sin bok Naturalis Historia (ca. år 77) skrev Plinius den eldre om folket i Alpene:

«... tilstøtende til disse (Noricum) er Raeti og Vindelici. Alle er delt inn et antall stater.[1] Raetene er antatt å være et folk av den etruskiske rase[2] som ble drevet ut av gallere; deres leder het Raetus».[3]

Basert på denne informasjonen raetiske inskripsjoner er det klart at raetisk er beslektet med etruskisk. Faktisk er den vanlige klassifikasjonen av de to språkene, eller dialektene av hverandre, å bli gruppert med lemnisk (fra øya Limnos i Egeerhavet) i en større tyrsensk språkfamilie. Dette er i seg selv blitt sett på som en isolert familie som ikke er påvist beslektet med noen annen kjent språkfamilie, hvilket betyr at raetisk ikke var et indoeuropeisk språk.

Raetisk døde ut på 200-tallet etter at de som snakket det ble assimilert og gått opp i latin (fra sør) og germansk (fra nord). Mange inskripsjoner er kjente, men de fleste av dem er gjentagelser og korte løfter eller ofringer. Navnet på den venetiske gudinnen Reitia har tidligere blitt knyttet til denne folket, men de to er nå antatt å ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ in multas civitates divisi.
  2. ^ Tuscorum prolem (Genitiv kasus fulgt av akkusativ kasus) = «avlegger/sidegren av Tusci (etruskere)»
  3. ^ Bok III Seksjon XX. Oversettelsen er H. Rackhams i Loeb-utgaven.

Literatur[rediger | rediger kilde]

  • Morandi, Alessandro (1999): Il cippo di Castelciès nell’epigrafia retica (Studia archaeologica, 103). Rome: Bretschneider
  • Prosdocimi, Aldo L. (2003–2004): 'Sulla formazione dell'alfabeto runico. Promessa di novità documentali forse decisive'. Archivio per l'Alto Adige 97-98.427-440
  • Rix, Helmut (1998): Rätisch und Etruskisch (Innsbrucker Beiträge zur Sprachwissenschaft; Vorträge und kleinere Schriften, 68). Innsbruck: Institut für Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck.
  • Schumacher, Stefan (1992): Die rätischen Inschriften. Geschichte und heutiger Stand der Forschung (Innsbrucker Beiträge zur Kulturwissenschaft; Sonderheft, 79). Innsbruck: Institut für Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck, 2nd ed. 2004.
  • Schumacher, Stefan (1998): 'Sprachliche Gemeinsamkeiten zwischen Rätisch und Etruskisch'. Der Schlern 72.90-114.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]