Radiofrekvensidentifikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Radiofrekvensidentifikasjon (engelsk: Radio Frequency Identification, RFID) er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av små enheter kalt RFID-brikker. En RFID-brikke er en liten brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person. RFID-brikker inneholder antenner som gjør dem i stand til å motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-sender. Passive brikker svarer med et svakt radiosignal og trenger ingen strømkilde, mens aktive brikker sender et kraftigere svarsignal muligens over litt større avstand og behøver en strømkilde.

Kjente bruksområder for RFID er sporing, logistikk, klær, pass, billettering, elektronisk betaling, konteiner-terminaler, varesikring / tyverialarm, evakueringssystemer, adgangskontroll-systemer og dyreidentifisering.

Historie og noen aktører[rediger | rediger kilde]

Avansert RFID port produsert av HRAFN

ACT Systems har ledet an i Norge[rediger | rediger kilde]

ACT Systems har siden 2007 levert rundt 40 løsninger i Norge, hvor RFID er databærer/ID. Først ute var dørprodusenten Scanflex. Man festet brikker i lim på døras fjær. Brikken her benyttes til å individmerke dør, slik at brikken kan stille om maskin som freser spor til henglser og håndtak. Videre leses brikken av foran lasermerker, for å sette opp den med korrekt informasjon. Et annen tidlig prosjekt, var skiferprodusenten, Minera (Oppdal Skifer). Her benyttes RFID på pall for å identifisere pall ved veiing og innlagring. Paller lagres ute ved hjelp av GPS. Når pall skal gjennfinnes i snøhauger, benyttes GPS i kombinasjon med GPS.

Videre har selskapet levert løsninger til Hallingplast, som benytter RFID i avansert produksjon og logistikk. Glomma Papp, Norsk Resirk, NSB, parkeringsløsninger til Time Park, Takeda, Ragasco, Backe Gruppen, her til bruk i nybygg for merking av tak, ovner etc. og en rekke andre selskaper.

FoU i Nortura[rediger | rediger kilde]

Innen dagligvarehandelen har flere norske bedrifter, blant annet Nortura[1] og Matiq[2] arbeidet for å ta teknologien i bruk. Det er spesielt i forbindelse med sporing, logistikk, verdikjedestyring og lagerkontroll at det store potensialet er funnet. «Gildekassen» for kjøttvarer er en av Norges første RFID-merkede lastebærere med permanent innstøpt RFID teknologi siden 2008. Kompetansen fra Nortura sine 7 år med FoU er i dag å finne i selskapet HRAFN (rådgiver og utdanningstjenester)[3] som er kompetanseleverandør innen RFID, [AutoID] både når det gjelder teknologi, innovasjon og strategi. Selskapet jobber med rådgivning inn i prosjekter og utrullinger, samt at de har kontaktnettverk som gjør at nyvinninger innen Radio- og sensorteknologi ofte er innom HRAFN før det blir et produkt for massemarkedet.

Norsk Lastbærerpool[rediger | rediger kilde]

Norsk Lastbærerpool (NLP)[4] er dagligvarebransjen i Norge sitt felles drifts og eierselskap for lastbærerene i denne bransjen. Foreløpig har de eierskap over trepaller, plastpaller og er i startgropen når det gjelder plastkasser (sept. 2010). Alle plastlastbærere fra NLP er RFID merket og inneholder en unik GRAI-kode. Norsk Lastbærerpool gjennomfører i dag Norges største prosjekt med langdistanse passiv RFID-teknologi. NLP har her engasjert HRAFN og Lexit[5] for å levere fremtidens infrastruktur for dagligvarebransjen med funksjonalitet som blant annet:

  • Effektivt varemottak[6]
  • Informasjonsdeling
  • Gjennomsiktighet i verdikjede
  • Økt datakvalitet.
  • Temperatursporing

Det er EPCIS, en standardisert hendelseslogg, som sikrer deling av informasjon mellom aktørene i verdikjeden.

Første skritt er å utvikle standardiserte datafangstkonsepter slik som avansert RFID-portal (bilde) og håndholdt løsning for hele bransjen. Disse vil sørge for datafangsten som vil være platformen for fremtidens effektive logistikk og handel i Norge. Informasjonsinfrastrukturen som bygges i dagligvarebransjen basert på et fundament av RFID-merkede plastlastbærere vil vise seg viktig for å innføre funksjonalitet fra det mye omtalte [Tingenes Internett] i Norge.

Her registreres en bunke klesplagg i kassa før betaling i Bogart-forretningen.[7][8]

Bogart - «Smart Store»[rediger | rediger kilde]

Klesbutikken Bogart i Trondheim er Norges første butikk til å ta i bruk RFID-eknologi med langdistanselesbarhet. Bogart benytter Norsk Lastbærerpool[9] sin standardiserte RFID-Infrastruktur til å følge klær fra de når butikken, via opptil flere lagerlokasjoner, helt til plagget, gjerne sammen med mange andre, selges ved hjelp av RFID-brikken som er festet på henge-etiketten på tøyet. All registrering skjer helautomatisk uten at kunder og ansatte trenger å gjennomføre annet enn den fysiske forflytningen av plagg, noe som sikrer kvaliteten på dataene. Kunder og ansatte i butikken har også muligheten til å se informasjon om plagget ved å vifte det foran en informasjonskiosk som står i butikklokalet. Varetelling er den prosessen som helt klart er mest forbedret i butikken. Her er tiden redusert fra 10 timer og to mann, til 1 mann og 1 time. Dette gir økt varetellingsfrekvens som bidrar til å sikre at varer er på plass når kunden trenger dem.

RFID og dyr[rediger | rediger kilde]

RFID-brikker benyttes også innen identifisering av kjæle- og produksjonsdyr. En passiv mikrobrikke responderer med sin unike ID når denne blir skannet. Det eksisterer i dag en egen ISO-standard for dyreidentifisering (11784/785).

Den ledende aktøren på dette området i Norge er selskapet Dyreidentitet som er eies av Den norske veterinærforening og har siden stiftelsen i 1993 driftet et sentralt register over ID-merkede husdyr i Norge.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]