Radio RV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Radio RV var en nærradiostasjon med oppstart i 1982. Radiostasjonen holdt til i Trondheim[1] og var knyttet til Rød Valgallianse.

Kort historikk[rediger | rediger kilde]

Opptakten til Radio RV var virksomheten rundt piratsenderen «Folkets Røst», som ble drevet i Trondheim noen uker i valgkampene i 1977 og 1979. Dette var før NRK-monopolet var opphevet, og senderen var ulovlig. Tross stor innsats fra politiet og radiostøykontrollen ble den aldri rullet opp.

Da Willoch-regjeringen opphevet kringkastingsmonopolet søkte gruppen bak denne radiovirksomheten konsesjon, og 8. februar 1982 var Radio RV på lufta, som en av landets aller første legale nærradioer. Den ble nummer to, knepent slått av Mjøsradioen utenfor Hamar. Sentral bak initiativet var den daværende RV-politikeren Trond Andresen, som var både journalist og redaktør for radioen fram til 1996. Senere tok Pål Hellesnes over som redaktør.

Andresen var raskt ute med å advare mot utviklingen i de, etter hvert, reklamefinansierte nærradiostasjonene, som han mente ville ende opp som «mest mogleg idioti for minst mogleg utgifter». På 1980-tallet lanserte han også et alternativ, da han foreslo ekstra skatt tilsvarende 80 kroner per skattebetaler for å finansiere nærradiodriften i landet. Forslaget fikk liten støtte i landets politiske miljøer.[2]

Radiokanalen fant raskt frem til en programprofil som den selv karakteriserte som «lokal reportasje/intervjuer/sketsjer ispedd musikk».[3] Den fremstod etterhvert som det politiske motstykket til Radio KonRad, som formidlet nyheter fra næringslivet og bl.a refererte fra publikasjoner som The Economist.[4]

Radio RV var i drift lenger enn de fleste idealistiske nærradioene, men ga opp nært årtusenskiftet.

En rekke norske mediafolk har høstet sine tidlige journalistiske erfaringer i Radio RV, som Bjørhild Fjeld, Pål Hellesnes, Solveig Mikkelsen og Torstein Tranøy.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB. Konsesjoner for å drive nærradio. NTBtekst, 9. juni 1988
  2. ^ Dag og Tid 2. april 2005
  3. ^ Stugu, Ola Svein. (1997) «Trondheims Historie 997-1997. Bind 6: Kunnskapsbyen 1964-1997». Oslo: Universitetsforlaget
  4. ^ Jordheim Larsen, Christiane. «Da lufta ble for alle». Klassekampen, 24. mars 2007

Kilder[rediger | rediger kilde]