Rabbinsk ordinasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rabbinsk ordinasjon er en offisiell handling som medfører at en kandidat med et dokumentert eller demonstrert kunnskaps- og ferdighetsnivå blir utnevnt til rabbiner. Det finnes tre hovedmåter dette kan skje på:

  1. Utnevning gjennom en Bet din (religiøs domstol). Dette er den tradisjonelle måten i sefardisk jødedom.
  2. Utnevning ved personlig semikhá — det vil si ved håndspålegging fra en allerede etablert rabbiner. Dette er den tradisjonelle ordinasjonen i askenasisk jødedom siden 1500-tallet.
  3. Utnevning fra et rabbinsk seminar ved fullføring av et utdanningsprogram der.