RT-21M

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
RT-21M (SS-20)
RSD-10 2009 G1.jpg
Et SS-20 missil på et museum
Type: IRBM
Rekkevidde: 5 500 km
Stridshoder: 3
Framdrift: Rakett
Plattform: Bakke
Styresystem: Ballistisk bane
CEP: 450
Lengde: 16,5 m
Diameter: 1,8 m
Vekt: 37 100 kg
Nyttelast: 1700 kg
Produsent: Sovjetunionen
I bruk siden: 1976
Tatt ut av bruk: 1988
Stater: Sovjetunionen

RT-21M (russisk:ракета средней дальности)- var et sovjetisk langdistansemissil. Missilet er best kjent i Norge under sitt NATO-kallenavn SS-20. Missilet hadde medium rekkevidde og 3 kjernefysiske stridshoder. Missilene var operative fra 1976 til 1988. 654 missiler ble bygget. Missilene ble ødelagt i mai 1991 i henhold til INF-avtalen.

Tekniske detaljer og utvikling[rediger | rediger kilde]

Missilets høyde var 16,5 meter, det var 1,79 meter i diameter og veide 37,1 tonn. Det var basert på to trinn med fast brennstoff fra missilet RS-14 ((NATO betegnelse SS-16 Sinner). Opprinnelig rekkevidde var fra 600 til 5 500 kilometer, den siste utgaven hadde en rekkevide anslått til 7 500 kilometer. Ved utplassering var missilet utstyrt med et stridshode på 1,6 tonn med en sprengkraft på 1 megatonn. Senere utgaver kunne ta to eller tre MIRV-baserte stridshoder, hver av de på 150 kilotonn. CEP (en tenkt sirkel hvor det var minst 50 % sjanse for treff av stridshodet) ble også forbedret, fra 550 meter til 150-450 meter.

Missilet var ment å erstatte de eldre R-12 Dvina (NATO kallenavn SS-4 Sandal) og R-14 Chusovaya (NATO kallenavn SS-5 Skean) som var utplassert fra årene 1958 og 1961 i Sovjetunionen og land tilhørende Warszawapakten. Utviklingsfasen av RT-21M startet i 1966 og missilets design ble godkjent i 1968, oppgaven med videre utvikling ble gitt til Moscow Institute of Thermal Technology. Prøveskyting startet i 1974 og utplassering ble påbegynt den 11. mars 1976 med de første enhetene operative i august samme år. Frem til 1986 ble ialt 48 utskytningssteder etablert med totalt 405 RT-21M (SS-20) missiler, i alt ble det laget 654 slike missiler.

Bakgrunn for utvikling/utplassering[rediger | rediger kilde]

Under den kalde krigen hadde Warszawapakten en stor overvekt av konvensjonelle styrker i Sentral-Europa og de antok at NATO ville bruke taktiske atomvåpen for å stoppe en massiv konvensjonell Sovjetisk offensiv. RT-21M (SS-20) ga sovjetstyrkene et presist taktisk atomvåpen de inntil da manglet, tidligere missiler hadde vesentlig dårligere presisjon. RT-21M (SS-20) var nøyaktig nok til å kunne slå ut så godt som enhver Nato-base og våpenlager med svært liten varslingstid. Sovjetunionen fikk følgelig evnen til å slå ut NATOs taktiske atomstyrker ved presise angrep.

USA utplasserte Pershing II mellomdistanseraketter og Tomahawk kryssermissiler som et svar på utplasseringen av RT-21M (SS-20) etter at NATO i 1979 gjorde det såkalte Dobbeltvedtaket.

INF-avtalen og destruksjon[rediger | rediger kilde]

Etter USAs utplassering av Pershing II og Tomahawk var Sovjetunionens fordel med RT-21M (SS-20) nøytralisert og begge parter fikk økt interesse for en nedrustning av taktiske atomvåpen i Europa. Den såkalte INF-avtalen ble fremforhandlet og undertegnet av USA og Sovjetunionen i 1987, og blant punktene man ble enig om var destruksjon av RT-21M (SS-20), Pershing II og Tomahawk. Missilene og deres kjøretøy ble ødelagt i mai 1991, kun noen få ble bevart for å stilles ut på museum. I Kiev i Ukraina er en RT-21M (SS-20) stilt ut på Det store fedrelandskrigen-museet, det er også et missil stilt ut ved National Air and Space Museum i Washington, DC i USA.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]