RNA-spleising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

RNA-spleising er en prosess som skjer etter at DNA har blitt transkribert til RNA, der introner fjernes og eksoner skjøtes sammen. Eukaryote budbringer-RNA (messenger RNA, mRNA) kan ikke oversettes direkte til et protein. Etter transkripsjonen kalles RNAet forløper-mRNA (pre-mRNA) og det inneholder overflødige ribonukleotider (intron) som må fjernes. Gjenværende fragmenter (ekson) blir skjøtet sammen og utgjør modent mRNA som et ribosom kan oversette til et protein. Slik blir de modne mRNA kolineære med proteinene de koder for.

Spleising

Spleisingsprosessen blir katalysert av et spleiseosom, som er et stort RNA-protein-kompleks. Spleiseosomet gjenkjenner intron-ekson grenser og fjerner mellomliggende intron slik at to omkringliggende eksonene blir limt sammen. I sjeldne tilfeller kan spleising katalyseres av RNA-trådene på egen hånd. Denne prosessen kalles selv-spleising.[1]

Alternativ spleising[rediger | rediger kilde]

Alternativ spleising

Alternativ spleising er et vanlig fenomen i Eukaryota. Ekson fra pre-mRNA kan kobles sammen på mange måter under spleising: noen ekson kan være utelatt, andre skjøtet med bruk av alternative spleisesteder eller intron kan beholdes. Dette resulterer i ett gen kan kode for flere proteinprodukter (isoformer), ofte med ulike funksjoner. Hos familien av gener kalt neurexiner kan hver pre-mRNA bli spleiset på tusenvis av forskjellige måter, og tusenvis av varianter av proteinet kan dermed bli laget fra en primærtranskripsjon.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cech, "RNA as an Enzyme," Scientific American, vol. 254, No. 11, Nov. 1986
  2. ^ Lee Rowen, "Gene Structure and Organization", Encyclopedia of Life Sciences

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fackenthal, Jd; Godley, La (Jul 2008). "Aberrant RNA splicing and its functional consequences in cancer cells" (Free full text). Disease models & mechanisms 1 (1): 37–42.