Rüdiger von Wechmar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rüdiger friherre von Wechmar (født 15. november 1923 i Berlin, død 17. oktober 2007 i München) var en tysk diplomat, journalist og liberal politiker. Han var tysk FN-ambassadør på 1970-tallet, og var i den 35. ordinære sesjon og den 8. nødsesjon (1980–1981) president for FNs generalforsamling.

Wechmar var sønn av offiseren og journalisten Irnfried von Wechmar. Han meldte seg 17 gammel frivillig til den tyske hæren, i 1941, og kjempet to år i Afrikakorpset under Erwin Rommel, før han ble tatt som krigsfange av amerikanerne. Under krigsfangenskapet studerte han journalistikk i USA. Etter krigens slutt begynte han å arbeide som journalist, før han i 1958 trådte inn i utenrikstjenesten. Han var stasjonert ved den tyske ambassaden i Washington og ved generalkonsulatet i New York.

I 1963 ble han utenrikskorrespondent for tysk fjernsyn i Øst-Europa, men gikk inn igjen i diplomatiet i 1968. Året etter ble han utnevnt til statssekretær og regjeringstalsmann. I 1974 ble han FN-ambassadør. Han representerte dessuten Tyskland i sikkerhetsrådet i 1977 og 1978, to måneder som sikkerhetsrådets president. Fra 1980 til 1981 (to sesjoner) var han president for FNs generalforsamling.

Han var tysk ambassadør i London fra 1985 til 1989. Fra 1989 til 1994 var han medlem av det europeiske parlamentet for FDP.

Rüdiger von Wechmar var gift to ganger og hadde tre barn.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Rüdiger Wechmar: Akteur in der Loge. Siedler Verlag, München Februar 2000, ISBN 3886806928 (originaltittel: Erinnerungen eines Diplomaten).


Forgjenger:
 Salim A. Salim 
President for FNs generalforsamling
Etterfølger:
 Ismat T. Kittani