Røynevarden

Røynevarden
Røynevarden 59°36′04″N 6°45′37″Ø
Røynevarden på Commons

Røynevarden er en tidligere husmannsplass i Suldal kommune. Opprinnelig hørte plassen til under gården Overskeid ved Nesflaten. Siden 1947 har husene på Røynevarden vært en del av Ryfylkemuseet, og alle er fredet. Grunnen er i privat eie. Plassen ligger like ved riksvei 13, ved Suldalsvatnet.

Løa med utstilling er åpen hele året. Andre hus er stengte, men blir åpnet for grupper i sommersesongen.

Hus

På plassen er det i dag seks hus.

Gamlestova, det eldste bolighuset, ble satt opp på Røynevarden i 1834. Gulvflata i selve stuerommet er om lag 12 kvadratmeter. Ytterdøra er bare 1,20 meter høy. Opprinnelig skal det ha vært et stengulv, men senere er det lagt tregulv. Stua har vært en røykstue med ljore i taket, men denne er senere dekket av never og torv. I Suldal sier en «rotastove» om en stue uten lem, slik at en ser opp i taket med sperr, tro og never. En stokk kalt «beten» går tvers over stua og holder langveggene på plass. I hjørnet står en grue, murt av gråstein. Grua skulle være lav, for å gjøre det lett å løfte grytene ned fra skjerdingen. I tillegg til stuerommet er der ei kove på mindre enn fire kvadratmeter. Mot vest var huset forlenget med en «rapaskut», men denne gikk tapt ganske raskt etter 1946.

Nystova, som også var bolighus, ble flyttet til plassen i 1892. Dette huset er romsligere og måler 7,3 x 4,5 meter. Huset har gang, en stue på 17,5 kvadratmeter og ei kove på seks kvadratmeter. I Nystova er det loftsrom. Stua har en grue i hjørnet, og her er også en vedovn.

Her er i dag også løe, sauhus, geithus og eldhus. Sauhuset er 3,6 x 2,45 meter i grunnflate. Det har en inskripsjon «1898», men huset må være eldre enn dette. Hallvard (født 1863 eller 1864) kunne ikke huske at han hadde sovet noe annet sted som liten enn på lemmen i sauhuset. Et gammelt eldhus brant ned, og et nytt ble satt opp i stein, med bordkledning i gavlene. Gulvflaten er om lag 3 x 3 meter. Eldhuset ble brukt til å tørke korn, i en stor gryte. Her bakte de også flatbrød og røykte kjøtt.

På fotografi fra 1946 kan en i tillegg se et fjøs sammenbygd med løa, men taket er i ferd med å bryte sammen. På foto fra 1973 er fjøset helt borte. I dag er bare murene igjen av fjøset. Fotografi fra 1946 viser i tillegg en do i forlengelsen av langveggen på løa, og også denne er nå borte.

Historie

Den første familien

Den første husmannen på Røynevarden var Jakob eller Jacob Gabrielsen (Berge), med kona Randi. Jakob var født på Berge i Suldal i 1785, som nummer fire av seks søsken. Han skal ha tjenestegjort som soldat i krigsårene 1807-1814. I 1817 giftet han seg med Randi Gabrielsdotter (Hamnaflot), fra husmannsplassen Falkelia, som hørte til gården Havrevoll. Randi var født i 1793 og var åtte år yngre enn Jakob.

Etter bryllupet bodde Randi og Jakob som «inderstar» (leietakere) i Falkelia, og der ble første barnet, Ingeborg, født i 1818. Neste barn var også en jente, Dordi, født i 1821. Innen den tid hadde ekteparet etablert seg på husmannsplassen Svones under gården Haugen på Nesflaten. Svones ligger også på nordsiden av Suldalsvatnet, litt lenger øst enn Røynevarden. Denne plassen ble ødelagt da Suldalsveien ble bygget. På Svones bodde familien i 15 år, før de flyttet til Røynevarden. En jente, Randi, født i 1824, døde bare 19 dager gammel. Etter dette fikk ekteparet fire barn til: Randi (1825), Gabriel (1829), Gabriel (1832) og Marta (1835). Marta var den eneste som ble født på Røynevarden. Barna ble gitt navn etter gammel oppkallingsskikk: Ingeborg etter farmoren og Dordi etter mormoren. Begge besteforeldrene het Gabriel, så dermed fikk to sønner samme navn.

Til Røynevarden flyttet familien i 1834, og der måtte alt bygges opp fra grunnen av. Bolighuset, det som nå er Gamlestova, har familien antagelig flyttet med seg fra Svones. Alderen til huset er ikke kjent, men det er antatt at det er rundt to hundre år gammelt.

Festevilkår

Den nye husmannsplassen hørte til gården Overskeid. I festeavtalen ble plassen kalt «Roynevarskaaret», og bonden på Overskeid skreiv seg som «Avindskeid». I Rogaland er «plass» fra gammelt av et intetkjønnsord, «et plass».

Jeg underskrevne Halvor Olsen Avindskeid tilstaaer hermed at have leiet og festet et under min Gaard Avindskeid Matr. No. 61 i Soledals Skibreede beliggende Plads, kaldet Roynevarsskaaret, til Jacob Gabrielsen og hustrue Randi Gabrielsdatter, der grændser paa vestre Side til Torkel Goudethuns Eiendom og paa nordre Side til et stort Fjeld ovenfor Pladset, og paa østre side til Roynevarstøet og paa søndre Side til Vandet. I denne Plads skal han bruge og benytte Alt med Undtagelse af Skougen, som jeg forbeholder mig selv, dog skal han faae af Gaarden det fornødne til Brændeveed efter min Udvisning. Ovennævnte Plads skal han beholde for sin og Hustrues Levetid, paa følgende Conditioner: 1. Betaler han i Penge 4 - fire - Speciedaler. 2. Skal han føde 1 - et - Gjeldnød. Huusene paa Pladset, der ere tagne af Gaardens Skog, skal med Undtagelse af Stuen tilfalde Gaarden efter Huusmandens Afgang.

Til Bekræftelse under min og 2nd Vitterlighedsvidners Underskrift. Avindskeid den 6te Decbr. 1834. Halvor Olsen Avindskeid.

Forestaaende Forpligtelse lover og forbinder jeg mig til at holde og efterkomme under mitt Fæstes Fortabelse. Datum ut supra. Jacob Gabrielsen Roynevarskaaret.

Til Vitterlighed: Leif Olsen Haugen. Halvor Østensen Avindskeid.

Grundeseddel for Røynevarden.

I festeseddelen er grensene for eiendommen beskrevet ganske løst. Jakob fikk ingen arbeidsplikt på Overskeid, men til gjengjeld var den kontante betalingen på fire speciedaler relativt høy. Et «gjeldnaut» er ei ku som ikke melker. Husene på plassen skulle høre til gårdeieren og følge plassen når og hvis den skulle leies ut til andre. Når det er gjort unntak for «Stuen» er dette et tegn på at denne var familiens eiendom.

Andre generasjon

Eldste datteren Ingeborg døde antagelig som ung. Den nest-eldste, Dordi, giftet seg med Hallvard Øisteinson i 1847, og sammen overtok de plassen omkring 1850. Hallvard var født i 1818 på husmannsplassen Utabjå under gården Austarå i Hamrabø. Han hadde en stund tjent i Våge, hos Lars O. Kolbenstvedt, som senere ble stortingsmann. På Våge hadde Hallvard ansvaret for å lage brennevin, en vanlig oppgave på alle gårder. I 1848 er Hallvard omtalt som «inderstar», i forbindelse med dåpen til den førstefødte, datteren Ingeborg. Da nestemann Øistein (Østen) ble døpt i 1852, er han imidlertid omtalt som «husmann». Ekteparet fikk til sammen seks barn, i tillegg til de to første kom Brita (1855), Jakob (1859), Hallvard (1863 eller 1864) og Randi (1866). Alle barna fikk leve og bli voksne, noe som var ganske uvanlig midt på 1800-tallet.

I 1858 bodde 8-9 personer på Røynevarden. Eldste-mor Randi døde 17. desember 1858, 65 år gammel. Det er ikke kjent hvor lenge Jacob levde. Det har vært spekulert på om årsaken kan være at han omkom, for eksempel ved drukning i Suldalsvatnet.

Datteren Randi giftet seg i 1858 med enkemannen Halvor Johannesson fra Austrabøen i Hamrabø. Også dette ekteparet bodde på Røynevarden etter bryllupet. Randi døde 1. januar 1859, etter å ha født en gutt tolv dager før. Gutten ble hjemmedøpt Jakob av tanten Dordi. Han var svakelig og døde én dag før moren. Senere giftet Halvor seg for tredje gang og bodde på husmannsplassen Vika under Litlehamar.

Den eldste sønnen Gabriel døde i 1846. Den yngste Gabriel giftet seg i 1858 med Anna Torsteinsdotter fra husmannsplassen Moen under Moldekleiv. De flyttet i 1861 til småbruket Tveitesjøen på Tveita i Jelsa. Yngste datteren Marta giftet seg i 1860 med Ola Knutson fra husmannsplassen Lia under Gautun. Sammen bodde de på husmannsplassen Røynevardlio, i lia over Røynevarden.

Livet på Røynevarden

Ved folketellingen i 1865 bodde Dordi og Hallvard på Røynevarden sammen med fire barn, Øistein, Brita, Jakob og Hallvard. Eldste datter Ingeborg på 17 år var i tjeneste på Tveit i Hamrabø. Familien på seks bodde i Gamlestova på tolv kvadratmeter. Det var imidlertid kun ekteparet og et par av de minste barna som overnattet i Gamlestova. Større barn måtte overnatte på lemmen i sauefjøset.

Dordi hadde selv ikke gått mer enn to dager på omgangsskole. Hun hadde imidlertid lært å lese av moren, Randi. Da Dordi ble konfirmert, skrytte presten i Suldal, Carl Andreas Hansen, av Randi på kirkegulvet. Dordi fikk i kirkeboken «meget god Kundskab og Opførsel», sammen med en fjerdepart av konfirmantkullet (15 av 61). Når barna skulle på skole, måtte de i båt over til Bråtveit på sørsiden av Suldalsvatnet. Mens de var små, måtte faren ro, senere måtte de ro selv. Før 1870 var det omgangsskole på gårdene, men rundt dette året ble det bygd skolehus i Bråtveit.

Plasseringen på nordsiden av vannet ga gode solforhold og tidlig vår. Austavinden kan imidlertid ta hardt. På plassen kunne en fø to-tre kyr og noen sauer og geiter. Vinterfôr kunne en sanke i utmarka. En satte poteter og sådde korn mellom bergknausene. Hele 52 åkerlapper var spredd rundt på plassen. I folketellingene er følgende registrert for Røynevarden:

• 1865: 3 storfe, 10 sauer og 20 geiter. Utsæd 1 1/2 tønne blandkorn og 1/2 tønne poteter.
• 1875: 3 kyr, 3 ungnaut, 26 sauer og 9 geiter. Utsæd 1 1/2 tønne blandkorn og 1 1/8 tønne poteter.

Hest hadde de aldri på Røynevarden, så alt arbeid måtte utføres med muskelkraft. Om våren måtte de dra ut hevd på en «mokslede». Alt høyet måtte bæres i hus. For å få kornet malt, måtte de over vannet til Århus i Bråtveit.

Tjære brente de i en tjæremile i en berggrop et stykke fra husene. Tjære ble brukt både til rivehoder, til tresko, som en ingrediens i skosmørning og til båter. Noen år hadde de også tjære å selge, og ett år solgte de tjære for åtte speciedaler. Når tjæren hadde stått en stund, fløt det opp tjærelog, og denne mente en kunne være til hjelp som medisin, både mot magesjukdommer og tæring. Gamle Hallvard reiste også til høstmarkedet i Stavanger og solgte tunder, som var knusk-kjuke kokt i lut og malt opp.

Hvert år måte de hogge noe lind, slik at de kunne få bast til å lage tau. Taulaging var vinterarbeid. Bastetau var sterke og kunne tåle ganske mye væte. Bark fra lind kunne også brukes til å lage store og små esker.

Røynevarden var etter forholdene en god husmannsplass. I 1875 var det 130 husmannsplasser i Suldal, og Røynevarden hadde dette året tre ganger så mange husdyr som gjennomsnittet. Utsæden var også godt over gjennomsnittet. Plassen var likevel ikke blant de aller beste i Suldal.

I 1885 kom det dampbåt på Suldalsvatnet.

Nystova ble kjøpt på auksjon i 1893 i Litlevik ved Suldalsvatnet. Selgeren var husmannen Ola Torson, som dette året reiste til Amerika med familien. Kjøperen var Hallvard Røynevarden, og kjøpesummen var 68 kroner.

Tredje generasjon

Også ved folketellingen i 1900 bodde Dordi og Hallvard på Røynevarden. Hallvard var nå 82 år og Dordi 79. Sammen med foreldrene bodde fire ugifte voksne barn, Ingeborg (52 år), Jakob (41 år), Hallvard (36 år) og Randi (34 år). Jakob er omtalt som «veiarbeider», og de tre andre barna som «arbeider hjemme på pladsen». Det er ikke usannsynlig at de voksne barna også tok seg arbeid på omkringliggende gårder. Jakob giftet seg senere med Olina Toresdotter fra Lali og flyttet til Sand. De to andre barna, Øystein og Brita, hadde giftet seg og flyttet ut.

Da foreldrene døde, fortsatte Ingeborg, Hallvard og Randi å drive Røynevarden. I 1915 greidde de tre å løse ut både Røynevarden og Røynevardlio, og offisielt gikk Hallvard over fra å være husmann til å være selveiende småbruker. Plassen ble kjøpt fra Jørgen H. Overskeid for en pris av 1500 kroner. Ved skylddelingsforretningen fikk det nye småbruket bruksnummer 3 på Overskeid og en skyld på 0,3 mark.

Hallvard fikk i 1920-årene satt opp to løypestrenger, som han brukte til å få høy ned fra Røynevardlio. Separator hadde de aldri, så det ble kinnet og ystet på gamlemåten.

Våren 1936 var Ola Sandvik dreng på Røynevarden, 19 år gammel. Bakgrunnen var at Randi hadde fått kreft i en hånd og måtte på sykehus i Stavanger. Etter noen uker kom Randi tilbake fra sykehuset, men såret i hånden ville ikke gro skikkelig. Året etter måtte hånden amputeres, og Randi var etter dette rimeligvis handikappet. Ola bodde på lemmen i Nystova.

Ingeborg døde i 1926, 78 år gammel. Fra da av ble det Randi og Hallvard som bodde sammen på Røynevarden. Det gjorde de fram til 1946, da Hallvard var 82 år og Randi 80 år. Dette året flyttet de til Nesflaten, der Hallvard eide et hus. Ved flyttingen tok de mye av inventaret med seg. Hallvard døde på Nesflaten 16. april 1950 og Randi 21. februar 1951. Sammen testamenterte de over 20 000 kroner til aldershjemmet Vinjarheim i Suldal.

Etter fraflytting

Da Randi og Hallvard flyttet, var Rogaland Folkemuseum i kontakt for om mulig å overta bygningene på Røynevarden. I en kontrakt datert 20. februar 1946 er det avtalt at museet skal overta Gamlestova på Røynevarden for 400 kroner og ei røykstue i Røynevardlio for 200 kroner. I tillegg skal det betales én krone i grunnleie for hver tuft. Året etter ble det skrevet ny kontrakt, 19. januar 1947. Da kjøpe museet alle hus på Røynevarden for 1500 kroner.

Suldal kommune fikk antagelig grunnen i Røynevarden som testamentarisk gave da Hallvard døde i 1950. Kommunen solgte bruket året etter til Ole O. Lien for 2800 kroner. Ole var søskenbarnet til Randi og Hallvard, oppvokst i Røynevardlio og bosatt på Nesflaten. I 1955 overtok Andreas Djuvik eiendommen for 2500 kroner. Bosatt i Juvvik i Guggedal på østsiden av Suldalsvatnet, slo familien Djuvik graset i Røynevarden i mange år, fram til omkring 1990. Røynevarden var over dobbelt så stor som Djuvik-gården, så bidraget herfra var svært viktig for gårdsdriften. Grunnen er fremdeles i familien Djuviks eie.

Restaurering

Husene på Røynevarden var i heller dårlig stand, da Rogaland Folkemuseum overtok i 1946. Restaureringsarbeid ble satt i gang straks, med lokale håndverkere som var kjent med lokal byggeskikk. Etter hvert ble det flere omganger med reparasjonsarbeider og restaureringer. Det eldre arbeidet ble dessverre ikke dokumentert, slik at det i dag kan være vanskelig å si hvordan husene var opprinnelig. Fotografiene i billedgalleriet er tatt i forbindelse med at Halvor Vreim fra Riksantikvaren var på besøk for å gi råd om arbeidet.

Geithuset ble reparert i 1973 og fikk mye ny kledning og nytt tak.

Husene på Røynevarden ble restaurert 2007-2009. Sauhuset fikk skiftet mye av kledningen og veggstokker. En ny dør ble satt inn. En nytt torvtak ble lagt. På Nystova ble taket tatt av og reparert. Golvet på lemmen var tynnslitt, men for å ta vare på himlingen i stua, ble det lagt et slitegulv oppå golvet på lemmen. Kledning og stokker ble skiftet i veggene.

I 2013 ble det satt opp en rekonstruksjon av løa. Løa ble gjenoppbygd basert på gamle foto, på spor i terrenget og fra en opprinnelig vegg.

Bildegalleri fra 1946

Røynevarden Røynevarden   Røynevarden Røynevarden   Røynevarden Røynevarden   Gamlestova og Nystova Gamlestova og Nystova   Gamlestova Gamlestova   Eldhus Eldhus   Eldhus og geithus Eldhus og geithus

Litteratur

• Peder Heskestad, red. (1967). Fra bygd og by i Rogaland. Rogaland Fylkesmuseum. 
• Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. 
• Roy Høibo, red. (2008). Folk i Ryfylke. Årbok for Ryfylkemuseet. Ryfylkemuseet. ISSN 0800-4692. 

Eksterne lenker

• Om Røynevarden Ryfylkemuseet. Besøksdato 5. desember 2020.