Røykmaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kraftig røykmaskin mater røyk inn i en vifte for å lage røykeffekter i forbindelse med et utendørs filmopptak.

Røykmaskin (også kalt tåkemaskin) er et apparat som sender ut en tett damp som ligner på røyk eller tåke. Denne kunstige tåken eller røyken benyttes i underholdningsindustrien, til konserter, teater, film og lignende.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

De fleste røykmaskiner lager røyken ved hjelp av to hovedmetoder. Den ene baserer seg på fordampning av en væske basert på vann og glykol eller glyserin, mens den andre metoden danner en mineralolje-basert røyk via atomisering. For glykolbasert røyk blir væsken (fog juice) sprøytet inn i en oppvarmet blokk og fordamper raskt. Dette danner et kraftig trykk som presser dampen ut av utgangen. Når dampen kommer i kontakt med den (relativt sett) kalde luften utenfor dannes røyken (tåka).

Bruksområder for røykmaskiner[rediger | rediger kilde]

  • Røykmaskiner har også industrielle bruksområder, som for eksempel visualisering av luftstrømmer i en vindtunnel, eller testing av filtre til friskluftanlegg. Røykmaskiner brukes også av brannvesen i forbindelse med trening.
  • På grunn av de reflektive og refraktive egenskapene til røyken som dannes av røykmaskiner blir de ofte brukt i nattklubber for å øke effekten av lys- og laser-arrangementer. Røykmaskiner benyttes også ofte på konserter av samme grunn, men her brukes nå oftest maskiner kun som lager en tynn dis, som gjør lys- og lasereffektene synlige uten at scenen og artistene blir skjult for publikum. Disse dismaskinene baserer seg imidlertid på de samme metoder og kjemikalier som røykmaskinene.

Skadelige virkninger på luftveiene[rediger | rediger kilde]

En spesialeffekt-tekniker posisjonerer den oppblåsbare plastslangen som leverer røyken til bruksstedet.

Selv om de oftest antas å være trygge å puste inn, så har eksponering til røyk og tåke produsert av maskiner basert på mineralolje, glykol og glyserin blitt knyttet til ugunstige kort- og langsiktige helseeffekter på luftveissystemet for utsatte artister og scenearbeidere, spesielt de med luftveisproblemer som for eksempel astma. Man bør derfor unngå å puste inn kunstig laget røyk og tåke.[1] For filmproduksjon er det dessuten mulig å legge til røykeffekter digitalt under etter-redigeringen i stedet for å bruke røykmaskiner på settet. Glykolbasert røyk er blitt knyttet til med hodepiner, svimmelhet, døsighet og tretthet hos de eksponerte. Disse resultatene er som man kunne forvente ettersom glykoler har en viss kjemisk likhet med alkoholer, og ettersom tåkepartiklene er så små blir det lett for dem å komme inn i blodet. Symptomer som tungpustethet har blitt knyttet til langtidseksponering til kunstig røyk og tåke.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Tørris, som av og til brukes for å lage røykeffekter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sunil Varughese, Kay Teschke, Michael Brauer, Yat Chow, Chris van Netten, and Susan M. Kennedy (2005). «Effects of theatrical smokes and fogs on respiratory health in the entertainment industry». American Journal of Industrial Medicine 47 (5): 411-418. doi:10.1002/ajim.20151.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]