Rørstad kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rørstad kirke
Rørstad kirke
OmrådeSørfold
BispedømmeSør-Hålogaland
ProstiSalten prosti
FellesrådSørfold menighetsråd
SognSørfold sogn
Byggeår1761
EndringerRestaurert i 1960
KirkegårdVed kirken
Arkitektur
PeriodeBarokk
TeknikkLaftet tømmer med utvendig panel
Kirkerommet
PrekestolI tre fra 1883
DøpefontDøpefat i tinn
AlterAltertavle med motiv fra Golgata fra 1760
Plasser290
DiverseKorskirke
Beliggenhet
Kart
Rørstad kirke
67°35′22″N 15°13′28″Ø

Rørstad kirke er en korskirke fra 1761Rørstad i Sørfold kommune og sogn i Salten prosti, Nordland fylke. Opp til begynnelsen av 1800-tallet var Rørstad kirke en av få gudshus i Salten. Kirken og stedet Rørstad mistet etter hvert sin betydning etter som befolkningen ekspanderte i andre deler av sognet der det ble ført opp nye kirker. Den mistet dermed sin status som sognekirke i Folden prestegjeld fra 1880.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Salten var et av de 24 såkalt kannikgjeld tilhørende erkebiskopen i Nidaros. Skjerstad hørte til Salten kannikgjeld, og kirken på Skjerstad betjente også Saltdal. Også Folden hørte til Salten kannikgjeld, og befolkningen på Rørstad hadde sin kirke i Folden. Kjerringøy var inkludert i Folden med et mindre kapell. Når den første kirke ble oppført på Rørstad er usikkert.[1]

Konkret kunnskap om en kirke på Rørstad har en ikke før i Trondhjems Reformats 1589, der det ble bestemt at kirken «skulle betienis aff en Cappelan paa Rørstad Residerende...». I dagens språkbruk betyr dette at kapellanen skal bo på Rørstad.[2] Historikere mener at det må ha stått en kirke her også i katolsk tid. Kirken har i dag et krusifiks av bronse som skriver seg fra tiden før reformasjonen. Krusifikset er vakkert, men medtatt.[3] Det er også pålitelige kilder som sier at det skal ha ligget 12-14 gamle helgenbilder på loftet i kirken, men at disse skal ha forsvunnet en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Disse helgenbildene antas å ha vært de siste gjenværende delene av et katolsk alterskap av den typen som var vanlig i kirkene i Nordland på 1400-tallet.[4]

Man har ikke dokumentasjon for når den første presten kom til Rørstad. Man vet imidlertid at fra 1598 til 1612 var det en prest med navn Maurids Madsen Rasch på stedet, og Rasch er således den første kjente presten på Rørstad.[5]

Reisningen av dagens kirke[rediger | rediger kilde]

I 1761 ble presten Erik Werlauff innsatt som prest på Rørstad.[6] Han stilte seg i bresjen for å få bygget en ny kirke på Rørstad. Den nye kirken, som ble innviet den 1. desember 1761, var et byggverk i korsform med løkformet spir. Siden man kjenner flere korskirker med løkformede spir fra Bodø-sognepresten Nicolai Christian Friis' hånd, har det blitt antatt at han også stod bak utformingen av Rørstads nye kirke. Dessuten har man tingbøker fra Folden som viser at Friis både påla almuen å bidra til byggingen av kirken, og reiste sak mot bygdefolk som han mente forsømte sin plikt til å etterkomme krav av denne typen.[7][8]

Werlauff ble i 1770 den første sognepresten i det nyopprettede Folden prestegjeld. Samtidig ble også Skjerstad og Saltdal opprettet som egne prestegjeld. Rørstad ble hovedkirke i Folden prestegjeld, mens Kjerringøy kirke ble gjeldets annekskirke. Gårdene i Folden måtte nå betale landskyld til Rørstad kirke.[9]

Overgang til moderne tider[rediger | rediger kilde]

Kirken ble den 18. april 1837 overdratt til «foldens almue» for 1 500 speciedaler.[10]

Teodor Hemsen (født 6. august 1801 i Arendal) kom til Rørstad som prest i 1852. Han satte i gang med store reparasjonsarbeider på kirken. Det ble lagt ny takstein, bjelker ble skiftet ut, gulvet reparert, ny bordkledning ble satt opp, tolv vinduer ble skiftet og kirkeklokken sendt til omstøping i Trondheim. Til dette omfattende arbeidet var det ikke nok med bare håndverkere; to dagers arbeidsinnsats ble avkrevd alle gårdbrukere, husmenn og inderster i Folden.[11]

I 1853 var det blitt klart at det snart ikke ville være plass til flere graver på den gamle kirkegården. Formannskapet vedtok å utvide arealet. Men i 1855 måtte man treffe nytt vedtak om å anlegge en hjelpekirkegård. Selv om bygdefolket ble pålagt å bidra enten med fysisk innsats eller ved innbetaling til kirkekassen, førte anleggingen av det nye kirkegårdsanlegget til en økonomisk knekk. I 1857 var kirkekassen tom.[12]

Teodor Hemsen dro fra Rørstad og Folden prestegjeld i 1863, for å bli prest i Åfjord i Trondhjems stift. Han ble etterfulgt i embetet av Alexander Ove Laurentius Lagaard (født i København i 1809, oppvokst i Porsgrunn).[13] Lagaard ble igjen etterfulgt av Lars Johan Wormdal, som ble Rørstads nestsiste sogneprest.

Kirkemyndighetene krevde at kirken på Rørstad skulle rives, men Wormdal protesterte. Med bygdefolket i ryggen fikk han til slutt gjennomslag for at kirken skulle bli stående, på betingelse av bygda selv tok seg av vedlikeholdet.[14]

På slutten av 1800-tallet var stedet Rørstad kommet i en bakevje. Kirken og andre bygninger stod til forfalls da Johan Georg Max Balke tiltrådte som sogneprest i Folda i 1888.[15]

Rørstad kirke ble nedlagt som sognekirke ved resolusjon den 3. november 1880. Fra da av var den kapellkirke for deler av sognet. Ny hovedkirke ble Røsvik kirke.[16]

Rørstad kirke med prestegården i forgrunnen
Altertavlen i Rørstad kirke, 1982

Restaurering[rediger | rediger kilde]

Rørstad kirke ble restaurert i perioden 1961-1963 under ledelse av arkitekt Kirsten Wleügel Knutssøn. Altertavlen ble samtidig restaurert av Oscar Bodøgaard.[17]

Kirkens interiør[rediger | rediger kilde]

Altertavlen er fra 1760, den har motiv fra Golgata, med Jesus, røverne, Maria og Johannes. Det er også et krusifiks med emalje på bronse. Kirkesløvet består av kalk og disk, samt døpefat og kanne i tinn. Prekestolen er i tre fra 1883. Kirken har én kirkeklokke.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 49. ISBN 8274160290. 
  2. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 50. ISBN 8274160290. 
  3. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 50. ISBN 8274160290. 
  4. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 50–51. ISBN 8274160290. 
  5. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 74. ISBN 8274160290. 
  6. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 96. ISBN 8274160290. 
  7. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 96–98. ISBN 8274160290. 
  8. ^ Lind: Sørfold bygdebok: gårdshistorie side 66.
  9. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 98. ISBN 8274160290. 
  10. ^ Lind: Sørfold bygdebok: gårdshistorie side 67.
  11. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 300. ISBN 8274160290. 
  12. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 300. ISBN 8274160290. 
  13. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 301. ISBN 8274160290. 
  14. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 302. ISBN 8274160290. 
  15. ^ Fygle, Svein; Skutvik, Bodvar (1991). Steigen bygdebok. Leinesfjord: Steigen kommune. s. 303. ISBN 8274160290. 
  16. ^ Helland, Amund (1908). Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. Kristiania: Aschehoug. s. 297. 
  17. ^ Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. s. 231. ISBN 8252117260. 
  18. ^ Våre kirker: norsk kirkeleksikon. [Kirkenær]: Vanebo. 1993. s. 172. ISBN 8275270227. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fygle, Svein (1991). Steigen bygdebok. 3. [Leinesfjord]: Steigen kommune. ISBN 8274160290. 

Lind, Asbjørn P. (1998). Sørfold bygdebok: gårdshistorie. 2. [Straumen]: Sørfold kommune. ISBN 8299395232. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]