Rødskrubb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rødskrubb
Rødskrubb
Nomenklatur
Leccinum versipelle
(Fr. & Hök) Snell, 1944
Populærnavn
Rødskrubb
Klassifikasjon
RikeSoppriket
RekkeStilksporesopper
UnderrekkeHymeniesopper
KlasseAgaricomycetes
OrdenRørsoppordenen
FamilieBoletaceae
SlektSkrubber
Økologi
Habitat: løvskog sammen med bjørketrær
Utbredelse: Europa

Rødskrubb (Leccinum versipelle) er en rørsopp i slekten Leccinum. Rødskrubb vokser alltid sammen med bjørk, og er spesielt utbredt i fjellbjørkeskog.[1] Den vokser over hele Norge.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Rødskrubb er en rørsopp, og har dermed et tykt svampaktig rørlag på undersiden av hatten. Selve hatten er gjerne 5-20 cm bred og konveks. Hatthuden henger noe utover hattkanten. Rørlaget er hvitt, også under trykk.

Stilken er 8-20 centimeter høy og 1,5-5 cm tykk. Den er som oftest tynn og svakt konisk slik at den er tykkere i bunn. Stilken har ingen krager eller slirer, men er skjellet med svarte skjell. Kjøttet til fruktlegemet er hvitt, men skifter farge til grålilla, så gråblå og så svartlig. Ved steking eller koking blir kjøttet helt svart. Rødskrubben har ingen markant lukt.[2]

Rødskrubben kan forveksles med ospeskrubben, men det mørke skjellet til rødskrubben skiller den fra ospeskrubbens rødlige skjeller. I tillegg vil ospeskrubben skifte farge på rørlaget ved trykk, mens rødskrubben ikke gjør det. Begge krever uansett sterkt varmebehandling før de kan spises.

Mykologiske karakteristika
Rørsopp
Hvelvet hatt
Tilvokste rør
Naken stilk
Skjellet
Mycorrhiza
Spiselig under sterk varmebehandling
Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rødskrubb finnes særlig i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia, både i lavlandet og i fjellet.[3] I Norge er rødskrubben jevnt fordelt over hele landet, med bare enkelte områder nord i Hedmark og sør i Nordland og Finnmark som tynt representerte. Sesongen varer normalt fra august til oktober.

Voksemåte[rediger | rediger kilde]

Danner sopprot, Mykorrhiza med vanlig bjørk og fjellbjørk. Vokser både enkeltvis og i klynger.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rødskrubb er mildt giftig i rå form. Den inneholder et stoff som i større kvanta vil gi kvalme og oppkast dersom soppen ikke varmebehandles skikkelig. Steking eller koking i 15–20 minutter er nødvendig. Soppbitene blir svarte ved oppvarming. Rødskrubb er god på smak og har tradisjonelt vært en vanlig matsopp[4], men noen mennesker reagerer også på varmebehandlet rødskrubb, og i enkelte nyere soppbøker er den derfor oppført som giftig.

Måling av radioaktivitet[rediger | rediger kilde]

Rødskrubb står på listen over de artene som undersøkes to ganger per sesong, i prosjektet «Overvåking av radiocesium i sopp». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens strålevern og Norges sopp- og nyttevekstforbund (tidligere Nyttevekstforeningen). Prosjektet ble igangsatt i 1988, to år etter Tsjernobyl-ulykken. Listen over arter som undersøkes, inneholder både gode matsopper og giftsopper.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 87, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  2. ^ Side 49, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
  3. ^ Leccinum versipelle (Fr. & Hök) Sne - Global Biodiversity Information Facility
  4. ^ Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 158. ISBN 8202195802. 
  5. ^ Informasjon om prosjektet «Overvåking i av radiocesium i sopp» Arkivert 4. desember 2011 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Egeland, Inger Lagset og Myhr, Steinar: Sikre sopper, femte reviderte utgave, Gyldendals forlag 2009, ISBN 978-82-05-38793-5
  • Lohmayer, Till R og Künkele, Ute: Sopp, oversatt av Høydalnes, Ann, norsk fagkonsulent Egeland, Inger Lagset,Spektrum forlag 2007 ISBN 978-82-7822-382-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]