Rødbete
| Rødbete | |
|---|---|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Beta vulgaris |
| Norsk(e) navn: | rødbete |
| Hører til: | beter, amarantfamilien, Caryophyllales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Europa |
Rødbete (Beta vulgaris ssp. vulgaris v. conditiva (v. rubra)) er en toårig plante i amarantfamilien. Rødbete (gjennom stamformen strandbete), som opprinnelig stammer fra kyststrøkene i Sør- og Vest-Europa, har trolig vært dyrket i over 3 000 år, men den omtales i skriftlige kilder for omkring år 200 e.Kr.[1] Planten kom trolig til Norden på 1400- eller 1600-tallet.
Rødbete er lettdyrket og hardfør og kan under gunstige betingelser dyrkes langt mot nord. Den har høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargemengden er typeavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Det tar omkring tre måneder fra såing til høsting.
Både blader og rotfruktene har blitt brukt som grønnsak og medisin. I Norden blir rotfrukten vanligvis spist i syltet form eller som nykokt grønnsak. Den er rik på folsyre og inneholder mye mineraler, spesielt jern, kalsium, magnesium og kalium.
I følge lege og naturmedisiner Bernt Rognlien minsker risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag om man spiser rikelig med rødbete.[2]
Rødbetefargen har som tilsetningsstoff E-nummer E162.
[rediger] Referanser
- ^ Svein Solberg. Rødbete. Agropub. Besøkt 1. mai 2010
- ^ Ukjent forfatter. 2002. Rødbete, den glemte grønnsaken. DinSide. Besøkt 1. mai 2010
| Commons: Beta vulgaris – bilder, video eller lyd |