Rød skogsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rød skogsnegl
Rød skogsnegl er vanligvis klart rød, men kan også ha en mer orange farge. Dette eksemplar er fotografert ved Himmelbjerget i Midtjylland. Foto: Tine Joehnk
Vitenskapelig(e) navn:	Arion rufus Linnaeus, 1758, Synonym: A. limax rufus
Norsk(e) navn:	Rød skogsnegl
Hører til:	skogsnegler, lungesnegler, snegler
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Europa

Rød skogsnegl (Arion rufus, Linnaeus 1758) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av nakensneglene uten synlig skall. Denne arten ble tidligere regnet som en rødlig variant av svart skogsnegl (Arion ater), men er nå regnet som en egen art. Den ble i 2008 gjenfunnet ved Selbu i Sør-Trøndelag, etter mer enn 100 år uten rapporterte norske observasjoner.

Det latinske navnet rufus betyr rød og refererer til den røde fargen som arten vanligvis har. Sneglens latinske synonym er limax rufus. Karl Theodor Menke brukte dette som navn på den sneglen som han fant da han identifiserte den i 1854 ved Sverresborg i Bergen ^[1]. Den svarte og den røde skogsnegl er meget nært beslektet. Noen forskere ser rød skogsnegl som en fargevariant av svart skogsnegl, andre klassifiserer den som en selvstendig art.

Skov-og Naturstyrelsen i Danmark gjør oppmerksom på at forskere fra Århus Universitet er i gang med å undersøke de genetiske forskjellene mellom rød, svart og iberisk skognegl. Foreløpig tyder undersøkelsesresultatene på, at det rent genetisk ikke er grunn til å oppdele de tre arter. Hittil har forskjeller i kjønnsorganernes oppbygning vært det kjennetegn som har skilt artene. Men betydningen av denne forskjellen er nå til diskusjon.

Hvis man sluttelig klassifiserer de tre nåværende arter som én, vil man sannsynligvis bevare en oppdeling av dem f.eks i form av underarter, raser eller fargevarianter.

Det er viktig å huske på at der stadig er forskjeller på de tre snegler blant annet fordi de er tilpasset forskellige forhold og miljøer. Det er kun iberiasneglen som utgjør et problem i Norge. Derfor er det kun den det er nødvendig å bekjempe. Svart og rød skogsnegl må anses som uskadelige.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 3 Utbredelse 4 Referanser 5 Ekstern lenke

[rediger] Utseende

Rød skogsnegl er en stor snegl og kan bli opptil 18 centimeter. Vanligvis er de mellom 8 og 10 cm. Den er mer intens rød og ikke så brun som den forholdsvis like brunsneglen (Arion lusitanicus). Men det finnes individer som kan variere i farge mot gul, svart eller orange. Noen individ kan være svært like hverandre i farger og for å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kreves undersøkelse av de indre organene (genitaliene). Rød skogsnegl kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.

Rød skogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa.

[rediger] Levevis

Rød skogsnegl lever for det meste av ulike (ofte råtnende) plantedeler. Den har en raspetunge (radula) som den rasper i seg maten med. Den kan også spise døde dyr (åtsler) eller mindre snegler som de kommer over. Ofte spiser den avlivede artsfeller.

Rød skogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte undere steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig for å spare på fuktigheten. Den lever i hager og skogsområder, ofte i nærheten av mennesker.

Bioforsk anser ikke sneglen som noen trussel for landbruk og hageeiere. Den har ikke skapt problemer i Danmark og Sverige i de siste 100 år og forsøkes ikke utryddet i disse landene. Den har lavt spredningspotensiale og regnes ikke som et skadedyr. Arten opptrer ikke invasjonspreget og er ikke aggressiv overfor andre arter. Den kan i snegleår finnes i rikelige mengder sammen med den svarte skogsneglen. Man kan i snegleårene regulere bestanden ved manuell bekjemping (saks, spade og innsamling). Bekjemping med sneglegiften Ferramol vil også drepe alle andre sneglearter i området. Den røde skogsneglen oppfører seg omtrent som den svarte skogsneglen (arion ater L. 1758) gjør her i Norge.

I den tyske delstaten Bayern er den røde skogsneglen på rødliste og derfor totalfredet som truet art.

Rød skogsnegl er hermafroditt (tvekjønnet). For at den kan legge egg kreves to snegler som under paringen befrukter hverandre. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekkes eggene. De nyklekkede sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene, men meget lyse. Utviklingstiden til et voksent individ er mellom seks og sju måneder. På høsten dør hovedparten av voksne individene. Yngelen overvintrer. På våren ses nesten kun unge snegler.

[rediger] Utbredelse

Rød skogsnegl er vanlig sør i Sverige og i Danmark. I Danmark ble den utsatt ved Silkeborg Papirfabrikk i Midtjylland i 1913, innført fra Harzen. Første svenske eksemplar ble funnet i Slottsskogen ved Göteborg på 1800-tallet, trolig kommet via import av plantematerialer fra Tyskland. Den ble introdusert på Öland ved Kalmar på 1900-tallet av Gustaf V (1858-1950) og dronning Viktoria ved slottet Solliden. Den ble identifisert første gang i Norge ved Sverresborg i Bergen i 1854 av den tyske snegleforsker dr. Karl Theodor Menke (Funnet ble publisert i Malakozoologische Blätter 1854). Rød skogsnegl ble sist vitenskapelig påvist i Norge i 1899. Arion rufus har altså vært en del av skandinavisk fauna i mer enn 100 år.

Forskere fra Universitet i Bergen har påvist at en stor del av populasjonen av svart skogsnegl på Vestlandet har arion rufus-gener fra tidligere krysninger mellom rød og svart skogsnegl. Den røde skogsnegl er derfor genetisk til stede i Vest-Norge. Forskere anser det for mulig at populasjonen av rød skogsnegl i Bergens-området på 1800-tallet forsvant delvis pga krysninger med svart skogsnegl. Selbu-populasjonen fremviser likeledes krysninger mellom svart og rød skogsnegl. Første generasjon er rød-svart. Annen generasjon oftest rent rød-gul, men flere eksemplarer er røde med svart rygg. Man må anta at den nåværende populasjonen av svart skogsnegl ved Selbu i likhet med populasjonen ved Bergen har gener fra rød skogsnegl i seg på bakgrunn av krysninger i de siste 13 år eller mer. Derfor vil den røde skogsneglen uansett et eventuelt utryddelsesforsøk fortsatt være genetisk til stede i Sør-Trøndelag. Sommeren 2008 er der på funnstedet i Selbu konstatert både rød og svart skogsnegl.

I juli 2008, etter 109 år, ble rød skogsnegl offisielt gjenfunnet i Selbu, Sør-Trøndelag, men den ble allerede observert på funnstedet i 1995 uten rapportering. Bioforsk, ved professor Arild Andersen samt Fil.dr Ted von Proschwitz fra Göteborgs Naturhistoriska Museum har bekreftet funnet som Arion rufus. Sneglen har trolig som i Bergen i 1854 blitt introdusert ved menneskelige aktiviteter. I juli 2008 i Selbu ble den først forvekslet med iberisk skogsnegl (arion lusitanicus). Forskere fra Universitet i Bergen har i høst undersøkt sneglene fra Selbu og konstatert, at de morfologisk/anatomisk og genetisk ser ut til å være typiske eksemplarer av arion rufus, altså rene individ og ikke hybridiserede med svart skogsnegl (arion ater) eller iberisk skogsnegl.

Selbu kommune har sommeren 2008 - etter råd fra Direktoratet for naturforvaltning - besluttet å forsøke å utrydde den røde skogsneglen som fremmed uønsket art.

Ted von Proschwitz - Skandinavias ledende snegleekspert - har anbefalt at man ikke utrydder populasjonen av rød skogsnegl i Selbu, da den ikke kan regnes som et skadedyr.

[rediger] Referanser

[rediger] Ekstern lenke

• Rød skogsnegl gjenfunnet i Selbu

Commons: Kategori:Arion rufus – bilder, video eller lyd