Rød Front i DNS
Rød Front i Det Norske Studentersamfund var en konstellasjon som styrte DNS i Oslo på størstedelen av 1970-tallet og i første del av 1980-tallet. Rød Front-styrene hadde ved de ulike valgene støtte fra forskjellige grupper, men var hele tiden dominert av ml-bevegelsen.
De første par årene i Rød Front-perioden hadde DNS tilhold i Dovrehallen i Storgata i Oslo sentrum, men fra høsten 1971 flyttet virksomheten til storsalen i det nye studenthuset Chateau Neuf på Majorstua.
Rød Fronts første valgseier i DNS kom i desember 1969, da Carl-Erik Schulz ble valgt til formann. Det stilte to andre kandidatstyrer; Sosialistisk Front og en koalisjon som soknet til Høyre, KrF, Sp og Venstre, med Hallgrim Berg i spissen. I første valgomgang fikk denne koalisjonen 497 stemmer, Rød Front 405 og Sosialistisk Front 377. I andre valgomgang vant Rød Front med 593 stemmer mot høyresidens 478.
Høsten 1970 vant Rød Front over et bredt «moderat» alternativ, med stemmetallene 1 277 mot 1 160. Dette året seiret Rød Front-styrer også ved valgene i studentersamfunnene i Bergen og Trondheim.
Det eneste tapet Rød Front hadde i denne perioden kom våren 1972. Da vant en «grønn» koalisjon med Jørund Ubøe Soma i spissen. Han fikk 1 600 stemmer, Rød Front 1 250. Men «Grønt Gras» regjerte kun én periode før Rød Front var tilbake.
Høsten 1974 stilte to kandidatstyrer opp mot Rød Front, både et «grønt» og et «blått». De konservative mobiliserte under parolen «Fei dem ut», og høyresidens kandidat var Lars Groth. Oppmøtet ble det største i DNS’ historie, og sprengte alle rammer i studenthuset: Mer enn fem tusen fylte både Chateau Neuf, Blindern-hallen og studentkantina Frederikke. Ved dette valget fikk Rød Front støtte av Universitetet SV, da SVs Olav Versto oppfordret forsamlingen til å stemme Rød Front. Fasit ble at Grønt Gras fikk 588 stemmer og Den Konservative Studentforening (DKSF) 1 500. Rød Front slo dem sammenlagt i første valgomgang med 3 245 stemmer.[1]
I neste semester var tallene mer beskjedne, da DKSF stilte med den senere stortingsrepresentanten Annelise Høegh. Hun fikk 260 stemmer, Rød Front 1 080.
Senere i perioden stilte ulike kandidatstyrer opp mot Rød Front, men stemmetallene var lave og forsøkene forgjeves. Først ved valget i 1986 var Rød Front-perioden slutt. Da vant Den Konservative Studentforenings mann, - med 75 stemmer bak seg.[2]
Lokale fraksjoner[rediger | rediger kilde]
- Rød Front i Oslo var en studentorganisasjon tilknyttet Universitetet i Oslo. Organisasjonen ga ut bladet Demo. Organisasjonen gikk inn i Venstrealliansen i 2008.
- Rød Front i Trondheim var en studentorganisasjon ved Universitetet i Trondheim/Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på tidlig 1990-tall.
Rød Front-styreledere[rediger | rediger kilde]
- 1970 Carl-Erik Schulz
- 1970 Sigmund Grønmo
- 1971 Helga Forfang
- 1971 Per Gunnar Gabrielsen
- 1972 Eivind Stø
- 1973 Asbjørn Solevåg
- 1973 Jørgen Gunnerud
- 1974 Astrid Schlytter
- 1974 Narve Trædal
- 1975 Leif Gusland
- 1975 Tuva Gry Øyan
- 1976 Geir Imset
- 1976 Tarald Rohde
- 1977 Jørn Magdahl
- 1977 Jan Hattestad
- 1978 Idar Kirkeby-Garstad
- 1978 Geir Ulvestad
- 1979 Kristin Høyland
- 1979 Jostein Greibokk
- 1980 Evelyn Dyb
- 1983 Ingebjørg Gram
- 1984 Ingebjørg Gram
- 1984 Kjetil Grøntoft
- 1985 Grete Nausdahl
- 1985 Tone Gellein
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Terje Tvedt (red): (ml), side 46. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
- ^ Harald Skjønsberg: På parti med Stalin? Side 103 – 110. Gyldendal, (1990) ISBN 82-05-19138-7