Råner

Mangler kilder: Denne artikkelen mangler helt eller delvis kilder. Det er ønskelig at alle artikler på Wikipedia har oppført de kildene som er brukt under skrivingen.
Kommentar: Artikkelen inneholder riktignok mange referanser, men det er henvisinger til hendelser, ikke til definisjon

Opel Manta er en klassisk rånebil.

«Råne» kan også referere til hann-individer i svinefamilien.

Råner betegner en ung person, oftest en mann, som tilhører et motor- og oftest bilinteressert ungdomsmiljø, og som kjører bil for å vise seg og bilen for dem langs veien (råning) – gjerne frem og tilbake på en kortere veistrekning, en «(råne)stripe». Rånerne samler seg gjerne på faste plasser, ofte i sentrum av mindre byer og tettsteder, gjerne i bygdesentrene – sjelden i større bysentre, men ofte like utenfor de største byene. Bl.a. Bø i Telemark, Notodden, Mjøndalen, Steinkjer, Ørsta og Fana er blitt kjent for råning. Tyrigrava sør for Oslo og Rudskogen motorsenter utenfor Rakkestad i Østfold er kjent som treffsteder både for rånere og andre motorinteresserte.
       De fleste rånere lever for bilen og i den. Rånere møtes for å treffe venner, vise fram bilene sine og imponere hverandre og jentene. Bensinstasjoner og parkeringsplasser er naturlige samlingssteder. Om det ligger en jernbanestasjon i nærheten, som i Bø, representerer den en transportform som sjelden har interesse. Rånerne samler seg ofte rundt stedets gatekjøkken, gategrill eller veikro. Nettopp pendlingen mellom to samlingssteder er typisk. Aktiviteten er størst på kvelden og natten, og i helgene. På denne tiden er det gjerne lite trafikk som kan forstyrre råningen – for om rånerne er glad i biler, særlig sin egen – så er de ikke nødvendig glad i biltrafikk.

Råning er ikke et typisk byfenomen. Byene har et rikere kulturtilbud. Og kanskje minst like viktig: Barna og undommen vokser ikke opp med den samme avhengigheten av biler som på landsbygda og i mindre tettsteder. I større byer står bilkulturen svakere. Parkometere, trafikklys og opphøyde gangfelt er former for gatemøblering som har vist seg å frastøte rånere, og bomstasjoner virker mindre tiltrekkende enn bensinstasjoner. Etablering av noen få hundre meter gågater har flere steder ført til protester og aksjoner, enda Norge har over 80 000 km gater og veier hvor rånerne kan kjøre så mye de vil.

Etymologi

Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, som betyr ukastrert hanngris.

Ingen enhetlig gruppe

Rånerbilen er som regel modifisert med alt fra fartstriper og terninger og Wunderbaum hengende under speilet til tunge musikkanlegg, blanke hjulkapsler og store spoilere. En typisk rånebil er senket og har brede felger. Populære merkerer Volvo, Mercedes, BMW, Ford og Opel. Bakhjulsdrift er av de fleste rånere ansett som best, ettersom det muliggjør spinning (også kalt burning), spoling, kasting eller sladding.

Men rånere er ingen enheltlig gruppe. Bl.a. finnes økonomiske skillelinjer. Ikke alle har økonomi til å nå opp til de rånete idealer. Derfor sees og høres også råning i forholdsvis slitte, ordinære og lite modifiserte biler av eldre modeller – ikke sjelden med minst én skjerm i avvikende farge, kanskje som et resultat av mislykket råning. Petter Hagen fra Steinkjer sa til NRK at «han definerer en ekte råner som en som respekterer og tar vare på bilen sin». For øvrig er mange rånebiler eldre enn eieren.

Rånere tilsvarer iallfall delvis det som i Sverige kalles blöjraggare (bleieraggare). Betegnelsen brukes ofte nedsettende av en selvoppnevnt elite «sanne» raggare. Disse kjører gjerne biler fra USA («amcars»), ofte gamle – mens «blöjraggarne» helst bruker 15-20 år gamle Volvover og Opeler. Prisen og ofte også størrelsen på eldre «amcars» gjør at mange ikke har råd og/eller plass til dem. På lignende vis later det til at «amcar»-folket i Norge ikke har særlig til overs for rånerne. Biler av typen Chevrolet Corvette, Dodge Viper og Shelby Mustang representerer en slik investering at de behandles med forsiktighet, kjøres lite (maks 3000 km pr. år) og brukes neppe til iallfall den mest utagerende råningen. «Amcar»-folket er til dels også eldre enn rånerne, noe som iallfall delvis kan skyldes at de yngste sjelden har råd til å anskaffe eldre «amcars». Men på mange måter er kanskje ikke forskjellen så stor. Rånerne er kalt en europeisk utgave av raggarne. De to bilkultene har mye til felles – bl.a. en generell begiestring for bilisme og biler, med et visst unntak for japanske biler og bilmerker som Skoda, Lada og Trabant.

Ikke bare biler

Biler er særlig godt egner til råning, iallfall der det ikke er for mange av dem. Men også andre kjøretøy brukes til råning, eller iallfall aktiviteter som sett utenfra minner sterkt om råning. Motorsykler kan brukes, selv om vårt kalde klima stort sett begrenser bruken til sommerhalvåret. Trimmede mopeder har de samme ulempene, men er kalt innfallsporten til rånermiljøene. Bilen er ikke blitt et amfibium, men områdene rundt enkelte småbåthavner har like fullt betydelige likheter med bygdesentrets rånestripe.
       Noen ønsker å råne selv om de er for unge til å ha førerkort, eller er fratatt førerkortet – og ikke bare ved å kjøre bil uten førerkort. Traktorer, mopeder og syklerbrukes til råning i enkelte tilfeller. I 1905 lot jernbane- og trikkemagnaten Henry E. Huntington St.Louis Car Company bygge en elektrisk motorvogn som han brukte til det vi i dag antagelig ville kalle å råne på sitt eget sporveissystem Pacific Electric. Vognen oppnådde en hastighet på nærmere 160 km/t og tilbakela strekningen Los Angeles–Long Beach (32 km) på et kvarter; den gikk også som trikk gjennom bygatene..

Tilsvarende fenomener der ungdomsgrupper møtes på offentlige fristeder i fritida er kjent fra de fleste samfunn. Også råning med biler er utbredt i de fleste land. Men i urbane strøk spiller bilene gjerne ingen eller iallfall en mer perfier rolle. I Oslos drabantbyer fungerer områdene rundt T-banestasjonene som samlingssted på lignende vis som bygdesentrenes bensinstasjoner og gategriller. «T-banesurfing», det å hoppe opp på T-banevogner og ligge på taket - eller henge mellom vognene - i fart, er en aktivitet som minner litt om råning, og som gir status i visse miljøer.

På kant med loven

Rånere kommer ikke sjelden på kant med loven. Det gjelder særlig trafikkreglenes §16 , som forbyr unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass i eller ved bebyggelse. Naboklager på støy, eksos og røyk er da også vanlige ankepunktene mot råningen. Men også andre lovbrudd forekommer.

Til de rånete aktivitetene hører noen ganger kappkjøring og kjøring side om side i meget høy fart (men ikke all råkjøring er råning). Enkelte steder har rånere banket opp eller trakassert innvandrere. Et kjent eksempel var «Mobilgjengen» i Brumunddal – betegnelsen råner er tilmed sagt å stamme derfra. Bø i Telemark har opplevd lignende episoder. Vanligvis virker både jenter og gatekjøkken tiltrekkende på rånere, men i Bø ble en somalisk jente overfalt på gaten, og en pakistansk gatekjøkkeneier flyttet pga. ruteknusing og sjikane. .

Rånernes lydytringer, sammen med folk flests behov for nattesøvn, er noe av det som ofte gjør rånerne upopulære i nabolaget – desto mer når de oppsøker gater med hus på begge sider for å maksimere etterklangen. Refleksjoner fra høye bygninger kan gi 2 dB mer lyd. støyen skyldes ikke bare høye turtall og hvinende dekk. Det rånete lydbildet domineres ofte av øredøvende basslyder fra tung stereo, noe som kan være desto mer sjenerende for omgivelsene etter som nettopp lavfrekvent støy bærer langt.
       Særlig i USA holdes konkurranser i «dB drag racing», en spesiell form for bilsport hvor den mest lydsterke vinner. Verdensrekorden er på over 180 dB – dvs. en lydeffekt som fra 100 mill. vinkelslipere eller motorsager på 1 m hold. Eieren av lydanlegget må utløse lyden på trygg avstand; sitter han i bilen, er lyden så voldsom at han blir drept øyeblikkelig. For øvrig kan støynivået også ved vanlig dragracing komme opp i 171 dB.

Loding

«Loding» er et begrep som ofte betyr det samme som råning. Betydningen kan likevel ligge noe nærmere det engelske cruising, altså å kjøre bare for kjøringens egen del. Loding forbindes dermed i mindre grad med å sosialisere med andre billister ved veikroer o.l., og mindre om å vise frem bilen sin, men mer om å kjøre tur uten å ha et fastsatt mål. Loding og råning er likevel begreper som brukes om hverandre, og skillelinjene mellom betydningene er vage og skiftende. I deler av Nord-Norge brukes verbet «lode» konsekvent i stedet for «råne». Følgelig heter det også «lodestripe» og ikke «rånestripe» i disse områdene.

Se også

• Raggare
• Wunderbaum
• Fjortis

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Raggare – bilder, video eller lyd