Råner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Opel Manta er en klassisk rånebil.

En råner er en person som tilhører en motor- og bilbasert subkultur der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av motordrevne kjøretøy heller enn fremkomstmiddelet. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. Råning blir ofte tiltenkt bygder og mindre tettsteder, men avhengig av definisjon kan også råning observeres i de fleste byer. Typiske gjøremål kan være å kjøre, helt eller delvis samlet mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, ofte en bykjerne, sentrum eller bygdesentrum, eller kjøring rundt på samlingsstedet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, som betyr ukastrert hanngris.[trenger referanse] Rånemiljø eller rånekultur brukes også om disse sammenkomstene og begrepet brukes også som verb (råning)

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Råner er ikke presist definert. Noen ganger brukes det nedsettende, da rånerkulturen av enkelte er ansett å være lavkultur. I Sverige kalles rånere for blöjraggare («bleieraggere») som en nedsettende betegnelse på de som ikke er «sanne» raggare. Forskjellen er angivelig bruken av midler på utstyr og kjøretøy der raggare kjører dyrere biler, gjerne amerikanske «amcars», mens rånere benytter eldre billigere biler.[1][trenger referanse] Rånere er dog også kalt en europeisk utgave av raggarne, dette fordi de tilsynelatende har enkelte fellestrekk når det kommer til bilisme.[2] «Loding» er et begrep som ofte betyr det samme som råning. Betydningen kan likevel ligge noe nærmere det engelske cruising, altså å kjøre bare for kjøringens egen del. Loding forbindes dermed i mindre grad med å sosialisere med andre billister ved veikroer og lignende, og mindre om å vise frem bilen sin, men mer om å kjøre tur uten å ha et fastsatt mål.[trenger referanse] Loding og råning er likevel begreper som brukes om hverandre, og skillelinjene mellom betydningene er vage og skiftende. I deler av Nord-Norge brukes verbet «lode» konsekvent i stedet for «råne». Følgelig heter det også «lodestripe» og ikke «rånestripe» i disse områdene. Petter Hagen fra Steinkjer sa til NRK at «han definerer en ekte råner som en som respekterer og tar vare på bilen sin».[3]

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Rånerbilen er som regel modifisert med alt fra fartstriper og terninger og Wunderbaum hengende under speilet til tunge musikkanlegg, blanke hjulkapsler og store spoilere. En typisk rånebil er senket og har brede felger. Populære merker er Volvo, Mercedes, BMW, Ford og Opel. Bakhjulsdrift er av de fleste rånere ansett som best, ettersom det muliggjør spinning (også kalt burning, spoling, kasting eller sladding).[4] Biler er særlig godt egner til råning, men også andre kjøretøy brukes til råning. Motorsykler, trimmede mopeder, sykler og traktorer benyttes også, de to sistnevnte forholdsvis sjelden.[5][6][7] I 1905 lot jernbane- og trikkemagnaten Henry E. Huntington St.Louis Car Company bygge en elektrisk motorvogn som han brukte til det vi i dag antagelig ville kalle å råne på sitt eget sporveissystem Pacific Electric. Vognen oppnådde en hastighet på nærmere 160 km/t og tilbakela strekningen Los AngelesLong Beach (32 km) på et kvarter; den gikk også som trikk gjennom bygatene.[8]

Særlig i USA holdes konkurranser i «dB drag racing», en spesiell form for bilsport hvor den mest lydsterke vinner. Verdensrekorden er på over 180 dB – det vil si en lydeffekt som fra 100 mill. vinkelslipere eller motorsager på 1 m hold.[9] Eieren av lydanlegget må utløse lyden på trygg avstand; sitter han i bilen, er lyden så voldsom at han blir drept øyeblikkelig.[10] For øvrig kan støynivået også ved vanlig dragracing komme opp i 171 dB.[11]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Raggare – bilder, video eller lyd