Quintus Caecilius Metellus Pius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Quintus Caecilius Metellus Pius (død 63 f.Kr.) var en romersk embetsmann og strateg. Han var eneste sønn av Quintus Caecilius Metellus Numidicus.

Han startet sin militærkarriere som legat for Lucius Cornelius Sulla i forbundsfellekrigen. Etter at Sulla hadde blitt lyst fredløs flyktet han til provinsen Africa, men forble lojal overfor Sulla. I 83 f.Kr. møttes de igjen, og han var sentral i Sullas vei mot seiere i borgerkrigen. Som belønning ble han utnevnt til pontifex maximus, yppersteprest i Roma.

I 80 f.Kr. ble han valgt til konsul, og året etter ble han sendt som prokonsul til Hispania. Han ble på den iberiske halvøy i åtte år, og kjempet mot opprøreren Sertorius. Da han kom tilbake til Roma ble han belønnet med et triumftog. Felttoget ble nevnt med stor respekt av romerske militærhistorikere, spesielt Frontinus.


Forgjengere:
 Gnaeus Cornelius Dolabella 
 Marcus Tullius Decula 
Romersk konsul

Medkonsul:  Lucius Cornelius Sulla
Etterfølgere:
 Appius Claudius Pulcher 
 Publius Servilius Vatia