Qin-dynastiet
Qin-dynastiet (kinesisk: 秦朝 pinyin: Qín Cháo; Wade–Giles: Ch'in Ch'ao; 221 – 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.
Ordet Qin er et av flere mulige utgangspunkt for det vestlige landsbetegnelsen Kina.
Den sentrale skikkelsen under dette dynastiet var herskeren Qín Shǐ Huángdì (秦始皇帝, 259-210 f.Kr.). Han var Qin-rikets fjerde hersker, og kronet seg selv til Kinas første keiser i 221 f.Kr. og var den første som forente det meste av Kina til ett rike. Han innførte den legalistiske lære og begynte raskt med arbeidet med å knytte sammen de murene som de forskjellige statene hadde bygget opp som forsvarsverk mot hverandre på en slik måte at man skulle få et mest mulig sammenhengende mur til beskyttelse mot folkeslagene i nord. Det er denne muren som etter en rekke utbygninger i dag er kjent som den store kinesiske mur. Det var også Shi Huangdi som fikk laget terracottahæren som ble satt til å «bevokte» hans grav ved Xianyang.
Qin-dynastiets ideologiske ledetråd var det filosofiske systemet legalismen, som med innbitt glød forsøkte å utrydde de andre ledende filosofiske systemer. Under en bokbrenningsaksjon i 213 f.Kr. søkte man å brenne alle skrifter som tilhørte andre filosofiske tradisjoner, deriblant alle bøker som var knyttet til konfucianismen. Mange filosofer som hang ved andre læresystemer enn legalismen, ble oppsport og tatt livet av. Mye gikk utvilsomt tapt, men ettertiden klarte likevel å rekonstruere fra bortgjemte bøker og fragmenter en ny og vel temmelig fyldestgjørende konfuciansk «kanon».
En omfattende standardisering fant sted under Qin-dynastiet, av blant annet skrifttegn, mynt, rom-, lengde- og vektmål. I tre store militære kampanjer satte Qin i gang en kraftig ekspansjon sørover og riket omfattet ved dynastiets slutt det meste av dagens østre Kina.
Etter Shi Huangdis plutselige død i september 210 under en inspeksjonreise øst i riket gikk Qin-riket raskt mot sitt sammenbrudd. Hans etterfølger, sønnen Er Shi, som kom til makten etter intriger og blodsutgytelser, ble i 207 tvunget til selvmord. Men arvtageren klarte aldri å etablere noe sikkert grep om makten, som nå gled over i rivalenes hender. Qin-dynastiet ble avløst av det langt mer solide Han-dynastiet samme år.
Qin-dynastiet etterlot seg en sentralisert og byråkratisk stat som skulle videreføres av de påfølgende dynastier.
Under det påfølgende dynasti ble imidlertid nettopp konfucianismen rekonstruert og delvis gitt en ny innretning, og det ble den som skulle dominere de neste drøyt to tusen år av kinesisk historie. Legalismen gikk under, skjønt elementer fra legalismen kunne gjøre seg sterkt gjeldende av og til også senere.
Kinas samling under den første keiser markerer startpunktet for det keiserlige Kina, en periode som skulle vare frem til Qing-dynastiets endelige sammenbrudd i 1912.
Infrastruktur og muren[rediger | rediger kilde]
Under Qin-dynastiet ble det bygget mye infrastruktur med mange veier og kanaler som Lingkanalen, en kanal på 32 kilometer som knytter sammen elvene Xiang He og Li Jiang.
Det var også under dette dynastiet hoveddelen av det vi i dag kaller Den kinesiske mur ble bygget. General Meng Tian ble i 215 f.Kr. beordret til å drive hunerne ut av landet, under denne kampanjen som varte til 209 f.Kr. ledet også Meng Tian byggingen av Qin-dynastiets nye mur. Ifølge Shiji strakte den nye muren seg fra Lintao (i den sørlige Gansu-provinsen) til Liaodong (området rundt halvøya i Liaoning-provinsen).
Qin-dynastiets mur bygget videre på de eksisterende Qin-, Zhao- og Yan-murene som ble renovert, utvidet og koblet sammen. Muren besto hovedsakelig av tre deler; Den første delen som ble bygget helt ny løp sannsynligvis langs vestsiden av Huang He opp til dens nordvestlige sving i Indre Mongolia, og fulgte deretter innsiden av Huang He østover. Den andre delen ble bygget i øst-vest retning i indre Mongolia i området nord for den Huang He i Mellomste-Urat og øst ut forbi nord for Hohhot for deretter å koble til den eksisterende nordmuren fra kongeriket Zhao. Den tredje og østlige delen fulgte den tidligere Yan-muren muligens inn i dagens Nord-Korea.
Terrakottahæren og keiserens mausoleum[rediger | rediger kilde]
Hovedartikler: Terrakottahæren
Øst for Xianyang bygde Qin Shi Huangdi sitt mausoleum, som er et av de største gravkompleksene i verdenshistorien. Graven er dekket av en pyramideformet haug som er omgitt av en kirkegård og flere andre tilstøtende monumenter. Graven er mest kjent for Terracottahæren, som i 1974 ble funnet ca. to km øst for graven, men det er også gjort flere ekstraordinære funn rett i nærheten av graven, som to bronsehestespann og 46 bronsefugler. Gravpyramiden antas å inneholde en av de mest interessante arkeologiske skattene i verdenshistorien, men den er ennå ikke gravd ut.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Derk Bodde: «The state and empire of Ch'in», i: The Cambridge History of China, bind 1 The Ch'in and Han Empires, 221 B.C.-A.D.220, Cambridge 1986, ISBN 9780521243278.
- Derk Bodde: China's First Unifier: a Study of the Ch'in Dynasty as Seen in the Life of Li Ssu (280?-208 B.C.). Sinica Leidensia Series, Vol. III. E. J. Brill, Leiden 1938.
- Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Suhrkamp, Frankfurt 1994, ISBN 3-518-38005-2.
- Mark Edward Lewis: The Early Chinese Empires: Qin and Han, Belknap Press, 2007. ISBN 978-0-674-02477-9.
- John Man: The Terracotta Army: China's First Emperor and the Birth of a Nation, 2007
- Helwig Schmidt-Glintzer: Geschichte Chinas bis zur mongolischen Eroberung 250 v. Chr. – 1279 n. Chr. Oldenbourg, München 1999, ISBN 3-486-56402-1.
- Michael Strähle: Bücherverbrennungen und Zensur im alten China und ihre Folgen. in: Mitteilungen des Vereins Österreichischer Bibliothekare Wien 56.2003, ISSN 1022-2588, S. 41-42.