Qibya-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Innbyggere returnerer til Qibya like etter det israelske angrepet i 1953
En innbygger fra Qibya finner sitt hus i ruiner etter det israelske angrepet i 1953

Qibya-massakren var en massakre utført av israelske styrker i den palestinske landsbyen QibyaVestbredden i 1953. Massakren ble gjennomført av den israelske kommandostyrken Enhet 101, som var ledet av den 25-årige majoren Ariel Sharon. Aksjonen var godkjent av statsminister David Ben-Gurion. Om natten den 15. oktober angrep den nyopprettede israelske Kommandoenhet 101 grenselandsbyen. Da enheten kom fram, sprengte de hus for hus. I alt ble 69 av landsbybeboerne drept, tre fjerdedeler av dem kvinner og barn.[1] 45 hus, en skole og en moske ble ødelagt i angrepet.[2][3]

Det ble fra israelsk hold hevdet at soldatene gjorde for dårlig forarbeide når det gjaldt å evakuere beboerne. Dette står imidlertid i kontrast til ordren til Sharon som var "maximal killing and damage to property". Andre rapporter som omhandler planleggingen av angrepet snakker om å rydde husene for folk ved hjelp av granater og skyting.[4] I en rapport, skrevet etter en åstedsgranskning under FN, ble det konkludert med at innbyggerne ble tvunget til å bli værende i husene sine grunnet israelsk ildgivning mot dem.[5]

Israel møtte internasjonal fordømmelse etter massakren, blant annet fra FNs sikkerhetsråd og USA.[1] USA stanset i tillegg all økonomisk bistand til Israel for en kortere periode.[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at massakren var en hevnaksjon etter at palestinske militante noen dager tidligere hadde kastet en granat inn vinduet på et hus og tok livet av jødisk kvinne og hennes to barn i den israelske byen Yahud. Det ble imidlertid aldri funnet noen beviser som tydet på at drapsmennene kom fra Qibya.[7][8] Det ble konkludert at jordanske terrorister stod bak angrepet, og kommandoenhet 101 fikk i oppdrag å hevne angrepet. Det er videre antatt at det var en del av de såkalte «Gjengjeldelsesoperasjonene», som hadde som mål å la de arabiske landene «betale en høy pris» for aksjoner gjennomført fra deres territorium.

I følge tidligere Time korrespondent i Jerusalem, Donald Neff, ble det israelske angrepet iverksatt som en maktdemonstrasjon overfor araberne.[9]

Angrepet ble tildelt kodenavnet «Operation Shoshana» av det israelske forsvaret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Oslo Militære samfunn, foredrag ved Hilde Henriksen Waage (22. mars 2010)
  2. ^ Benny Morris, Israel's Border Wars, 1949-1956: Arab Infiltration, Israeli Retaliation and the Countdown to the Suez War, Oxford University Press, 1993, pp. 258-9.
  3. ^ Aftenposten - Profil: Omstridt israeler til Norge (01.07.03)
  4. ^ Benny Morris, Israel's Border Wars, ibid. pp. 257-276. esp. pp.249,262
  5. ^ FNs sikkerhetsråd – 630th Meeting Held on 27 October 1953, punkt 21 «Bullet-riddled bodies near the doorways and multiple bullet hits on the doors of the demolished houses indicated that the inhabitants had been forced to remain inside until their homes were blown up over them.»
  6. ^ Avi Shlaim (2001). The Iron Wall: Israel and the Arab World. W. W. Norton & Company. s. 91. ISBN 0393321126. Avi Shlaim writes: "The Qibya massacre unleashed against Israel a storm of international protest of unprecedented severity in the country's short history."
  7. ^ Commander E H Hutchison USNR “Violent Truce: A Military Observer Looks at the Arab-Israeli Conflict 1951-1955” (Acting Chairman of the HKJIMAC), Annex B
  8. ^ Avi Shlaim, The Iron Wall, pp 90–93
  9. ^ Donald Neff, Warriors at Suez: Eisenhower Takes America into the Middle East. The Linden Press/Simon & Schuster. New York, 1981, pp. 48-50):

Litteratur[rediger | rediger kilde]