Pythagoras (skulptør)
| Pythagoras | |||
|---|---|---|---|
| Født |  Samos | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
Pythagoras av Samos (gresk Πυθαγόρας, levde på 400-tallet f.Kr.) var en gresk skulptør fra øya Samos i Egeerhavets østkyst. Han ble også kalt Pythagoras av Rhegion (eller i latinske kilder Pythagorus av Rhegium) etter at han bosatte seg i den greske oldtidsbyen Rhegion (romersk Rhegium, dagens italienske Reggio di Calabria) i sørlige Italia. Han må ikke forveksles med filosofen og matematikeren Pythagoras som også var fra øya Samos, men som sannsynligvis levde flere år tidligere.
Den romerske forfatteren Plinius den eldre skiller uttrykkelig mellom skulptøren og filosofen.[1] Plinius forteller dog at skulptøren hadde en forbausende personlig likhet til matematikeren[2], noe som enten er en litterær gjetning, eller en reell hentydning om et slektsforhold.
Det er ingen nøyaktig indikasjon på skulptøren Pythagoras' livstid og dato annet enn en forsiktig antydning på 400-tallet f.Kr. Forfatteren Philip Smith aksepterer meningen til sin samtidige Karl Julius Sillig (1801—1855) at Plinius' datering av olympiaden 87 (ca. 428 f.Kr.) bør bli referert til skulptøren Pythagoras fra Rhegium heller enn til en annen skulptør av samme navn[1]. Andre forfattere betrakter det som mulig at skulptøren levde nærmere til begynnelsen av 400-tallet f.Kr.[3] Moderne forfattere og forskere betrakter det som sikkert at disse to av det samme navn faktisk også var den samme skulptøren, og at denne Pythagoras var en flyktning fra Samos som flyttet til Messina på Sicilia (på motsatt side av Messinastredet til Rhegion) på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og kom da inn under makten til tyrannen Anaxilas i Rhegion.[4][5] Mens han bodde på Samos var han en elev av bronseskulptøren Klearkhos eller Clearchus av Rhegium[4].
Pythagoras var først en maler, men vendte seg etterhvert til skulpturen, tilsynelatende fokuserte han på portretter av atletiske mestre i greske byer i sørlige Italia og Sicilia[4]. Hans samtid verdsatte ham høyt, ikke bare overgikk han sin lærer, men også skulptører som hadde levd før ham og ble således blant de fem mest kjente skulptører etter Feidias. Ettertiden har vanskeligheter med å bedømme riktigheten i dette da intet verk av ham har overlevd i original, kun i romerske kopier[3]. Plinius forteller at Pythagoras' dyktighet overgikk den til selv Myron, og krediterer ham for å nyskapningen av skape skulpturer av atleter med synlig blodårer, og kaller ham for den første kunstner som strebet etter proporsjoner, «rytme og symmetri». Karakteristikker av hans arbeid har ført til at han er blitt foreslått som skulptøren bak bronsestatuen Riace-krigerne (italiensk Bronzi di Riace), et av fremste eksempler på gresk skulptur, uten at dette er mulig å bevise.
I Plinius' Naturalis Historia lister han flere av Pythagoras' verker, blant annet en berømt atletisk brytekamp ved Delfi.[6] Han ble feiret for å ha skapt syv nakne statuer (som det har blitt foreslått kan ha vært en del av et verk på De syv mot Theben[4], og en av en eldre mann, som på Plinius’ tid sto i nærheten Fortunas tempel som Quintus Lutatius Catulus hadde gravd fram ut av ødeleggelsene etter kimbrere. Pausanias nevner en statue med hans navn[7], og lister flere av hans verker, blant annet en skulptur av bokseren Euthymos, dog uten å nevne denne kunstnerens hjemby. Fundamentet til denne skulpturen har imidlertid blitt funnet i Olympia og hvor Pythagoras har signert som selv som «samoseren»[4].
Antatte eller mulige verker[rediger | rediger kilde]
-
-
En annen visning av Lyrespilleren. -
Vognkjøreren fra Delfi
Delfis arkeologiske museum -
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Smith, Philip (1867): «Pythagoras (2)», i Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 3, Boston: Little, Brown and Company, ss. 626
- ^ Plinius den eldre, l.c. § 5
- ^ a b Gardner, Ernest Arthur (1896): A Handbook of Greek Sculpture. London: Macmillan Publishers. Sidene 154, 200, 203, 244-248.
- ^ a b c d e Pollitt, Jerome Jordan (1990): The Art of Ancient Greece: Sources and Documents. Cambridge: Cambridge University Press. Sidene 43-46. ISBN 0-521-27366-8.
- ^ Herodot, 6.23-5
- ^ Plinius den eldre: Natural History, 34-59.
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 6.6.6.