Pusleblom
| Pusleblom | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lysimachia minima (L.) U.Manns & Anderb. | |||
| Synonymi | |||
| Centunculus minimus Anagallis minima | |||
| Populærnavn | |||
| pusleblom[1] | |||
| Hører til | |||
| fredløsslekten(Lysimachia), nøkleblomfamilien(Primulaceae), Ericales, Asteridae | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | havstrand på sand og grus, av og til på strandeng | ||
| Utbredelse: | Norge: Langs kysten i Sør-Norge til Sogn og Fjordane. Ellers finnes den over store deler av verden, den er funnet i 3800 m. høyde i Andesfjellene[3].
Utbredelseskart: [4] | ||
Pusleblom (Lysimachia minima) er en liten, ettårig plante med frøformering i nøkleblomfamilien. Frøene spres trolig effektivt med havstrømmer og fugl.[2]
Utseende[rediger | rediger kilde]
Dette er en svært liten plante - 0,5 til 5 cm. Den har eggformede, spisse, grågrønne blader. Blomstene er små, og har små rosa eller hvite kronblad som er under 0,5 mm lange. De sitter i bladhjørnene og åpner seg lite. Planten har derfor i stor grad selvbestøving [5][6].
-
Pusleblom fra USA
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Vurderingsperioden er på 10 år. Arten er en spesialist på brakkvass-strandeng og på grunne, grusete søkk i strandberg med veksling mellom oversvømmelse og uttørking. Den forekommer også på ferskvass-strand og i elveoser. Funnfrekvens for herbariebelegg mellom 1995 og 2015 var på 12,1%, mot normalt ca. 20%, og dette antyder en viss tilbakegang. I et tilfeldig utvalg på 41 strandenger i Østfold ble pusleblom bare funnet i 3 (Evju et al. 2014).
Pusleblom er sårbar for gjenvoksning, og arten har hatt en stor tilbakegang på Sørvestlandet i nyere tid. Tilbakegangen skyldes trolig mange faktorer, men spesielt opphør av både beite og tråkk i strandområder, nedbygging av strandsonen, spesielt ved elveutløp og i fjordbotner, og reguleringer i vassdrag. Denne tilbakegangen fanges ikke opp av IUCNs kriterium for populasjonsreduksjon fordi arten er en ettårig plante med kort vurderingsperiode.
Arten har store fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individer fra år til år. Pusleblom har vært kjent i kyststrøk fra Halden til Gloppen. Funn de siste 30 årene gir et kjent forekomstareal på 300 km2. Et minimum forekomstareal på 250 km og et maksimum på 500 km2 gir et beregnet forekomstareal på 169 km2.
Pusleblom er ganske vidt utbredt i Europa og både i Nord- og Sør-Amerika. De norske forekomstene er på nordgrensa i Europa.
Pusleblom vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et svært begrenset forekomstareal i kombinasjon med pågående nedgang i forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat, antall delpopulasjoner og antall reproduksjonsdyktige individ, og store fluktuasjoner i antall individ. Dette er en oppgradering fra sårbar VU i forrige rødliste på grunn av tilpasning til regler.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022.
- ^ a b c Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av pusleblom Lysimachia minima som VU→EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Knut Fægri: "Norges planter" 1970
- ^ [1] Arkivert 2016-03-04, hos Wayback Machine. Artsportalen
- ^ Lid & Lid: "Norsk flora" 2005
- ^ Knut Fægri: "Norges planter" 1970
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pusleblom i Encyclopedia of Life
- (en) Pusleblom i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Pusleblom hos ITIS
- (en) Pusleblom hos NCBI
- (en) Pusleblom hos The International Plant Names Index
- (en) Pusleblom hos Tropicos
- (en) Kategori:Lysimachia minima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Anagallis minima – detaljert informasjon på Wikispecies
