Purpurkarse
| Purpurkarse | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Braya glabella subsp. purpurascens (R. Br.) Cody |
| Norsk(e) navn: | purpurkarse |
| Hører til: | Braya, korsblomstfamilien, Brassicales |
| Nasjonal rødliste (Norge): | |
|
VU — Sårbar |
|
| Habitat: | kalkrikt berg og grus, tundra |
| Utbredelse: | sirkumpolar i Arktis |
Purpurkarse er en arktisk plante i korsblomstfamilien som har en sørlig forekomst på Magerøya i Finnmark.
Den har en bladrosett ved bakken med smale, uttaggede blad som er mørkegrønne med et purpur skjær. Blomsterstengelen er ugrenet og har ett eller ingen blad. Slektningen rosekarse har derimot alltid ett eller flere stengelblad. Blomstene er rødaktige, og hele planten er 3–7 cm høy. Den vokser på ustabil kalk- og skifergrus.
Purpurkarse har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og finnes i Alaska, Canada, Grønland og Sibir. Den er ganske vanlig på Svalbard. I europeisk Russland er arten bare kjent fra Novaja Semlja og det nordligste Ural. Arten er også rapportert fra Island, men dette funnet kan være en forfalskning gjort av botanikere som ville finne støtte for overvintringsteorien, eller øke andelen av amerikanske arter i islandsk flora.
På Magerøya er purpurkarse mest kjent fra fjellet Duken, der den vokser sammen med andre kalkkrevende planter som dvergarve og rødflangre, men den er også funnet andre steder på Magerøya. Etter at vegen til Nordkapp ble bygd, var arten vanlig langs vegkantene de første årene.
Purpukarse regnes som en underart av Braya glabella. De andre underartene forekommer i Nord-Amerika og området rundt Beringstredet. Mye tyder på at purpurkarse heller bør regnes som en egen art, Braya purpurascens.
Purpurkarse er fredet i Norge ved kongelig resolusjon av 25. januar 1983.
Litteratur [rediger]
- K. Høiland (1988): «Purpurkarse (Braya purpurascens) – vår mest arktiske plante» – Blyttia, bind 46, nr. 3, s. 113–117.