Purpurkarse

Purpurkarse
	Nomenklatur
	Braya purpurascens; (R.Br.) Cody
	Synonymi
	Braya glabella subsp. purpurascens
	Populærnavn
	purpurkarse
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Korsblomstordenen
Familie	Korsblomstfamilien
Slekt	Rosekarseslekta
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	For fastlandet: CR — Kritisk truet; Artsdatabanken (2021); -----; For Svalbard: LC — Livskraftig; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	kalkrikt berg og grus, tundra
Utbredelse:	sirkumpolar i Arktis

Purpurkarse er en arktisk plante i korsblomstfamilien som har en sørlig forekomst på Magerøya i Finnmark.

Den har en bladrosett ved bakken med smale, uttaggede blad som er mørkegrønne med et purpur skjær. Blomsterstengelen er ugrenet og har ett eller ingen blad. Slektningen rosekarse har derimot alltid ett eller flere stengelblad. Blomstene er rødaktige, og hele planten er 3–7 cm høy. Den vokser på ustabil kalk- og skifergrus.

Purpurkarse har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og finnes i Alaska, Canada, Grønland og Sibir. Den er ganske vanlig på Svalbard. I europeisk Russland er arten bare kjent fra Novaja Semlja og det nordligste Ural. Arten er også rapportert fra Island, men dette funnet kan være en forfalskning gjort av botanikere som ville finne støtte for overvintringsteorien, eller øke andelen av amerikanske arter i islandsk flora.

På Magerøya er purpurkarse mest kjent fra fjellet Duken, der den vokser sammen med andre kalkkrevende planter som dvergarve og rødflangre, men den er også funnet andre steder på Magerøya. Etter at vegen til Nordkapp ble bygd, var arten vanlig langs vegkantene de første årene.

Purpukarse regnes som en underart av Braya glabella. De andre underartene forekommer i Nord-Amerika og området rundt Beringstredet. Mye tyder på at purpurkarse heller bør regnes som en egen art, Braya purpurascens.

Purpurkarse er fredet i Norge ved kongelig resolusjon av 25. januar 1983.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Purpurkarse Braya purpurascens er en flerårig urt med tuevekst og frøreproduksjon. Blomstene er tilpasset insektpollinering, men det antas likevel at selvpollinering er vanligst på Svalbard. Frømodning skjer jevnlig og frøene spres nokså passivt, i hovedsak over korte distanser.

Generasjonstiden er satt til 10 år (vurderingsperiode 30 år). Purpurkarse finnes knapt i polarørkensonen og i svakt oseanisk seksjon, ellers er den vidt utbredt på Svalbard på baserik grunn og forekommer stedvis i store populasjoner. Den vokser oftest åpent rett i mineraljord og i ulike typer frostpåvirket mark. Spesielt vanlig er purpurkarse i de arktiske steppeområdene rundt Wijdefjorden (klart kontinental seksjon) og kalkområdene i Sassendalen og Gipsdalen, der den stedvis også vokser ganske tørt. Den er også vanlig på morenerygger i områder med baserik berggrunn. Den er også kjent fra to forekomster på Nordaustlandet (innerst i Wahlenbergfjorden og i Murchinsonsfjorden). På Edgeøya er det flere eldre funn av purpurkarse (svalbardflora.no), den sørligste i Bjørnebukta.

Globalt er utbredelsen arktisk sirkumpolar, med tyngdepunkt på Grønland og i Nord-Amerika. Svalbard-forekomstene utgjør, sammen med noen få forekomster i Nordkapp i Finnmark, de eneste i Europa utenfor Russland. Arten er dermed en norsk ansvarsart. I Russland finnes det store forekomster på Novaja Semlja og Yugorski-halvøya. Det er ventet at klimaet på Svalbard vil utvikle seg mot betydelig høyere temperaturer, lengre snøfri sesong og fuktigere vær. Som en konsekvens av dette antas det at klart kontinental seksjon vil få reduserte arealer på Svalbard og at de arktiske steppeområdene vil gå betydelig tilbake.

I norsk rødliste for naturtyper er arktisk steppe kritisk truet (Arnesen et al. 2018), men nedbørsendringene vil variere lokalt, og de siste beregningene antyder noe mindre påvirkning i de innerste områdene av Wijdefjorden. Det er forventet at de åpne habitatene der purpurkarse vokser, vil få endringer, og det blir mer konkurranse fra andre arter. Spesielt gjelder dette i de mest klimagunstige delene av mellomarktisk tundrasone. Samtidig er det ventet tilbaketrekning av breer som vil gi rom for nyetablering.

Purpurkarse ble i 2010 til sårbar VO, men vurderes i 2021 som kritisk truet (CR). Alternativet er at tilbakegangen i kommende vurderingsperiode (2020-2050) kan overstige 15%, noe som vil gjøre den sårbar. Det er stor usikkerhet i hvordan klimaendringene som forventes, vil slå ut lokalt.^[2]På Svalbard er den livskraftig (LC).^[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022.
^ ^a ^b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurkarse Braya purpurascens for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.
^ ^a ^b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurkarse Braya purpurascens for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.