Punktfeste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et punktfeste er en variant av en festetomt. Et punktfeste er registrert i matrikkelen med et festenummer under et gårdsnummer og bruksnummer. Betegnelsen ble etablert i forbindelse med innføringen av «delingsloven» i 1980. Betegnelsen innebærer at tomten (normalt en hyttetomt) har et leieforhold til en grunneiendom. Eieren av punktfestet betaler derfor en (normalt årlig) festeavgift til grunneieren av det bruksnummeret som festet er registrert under.

Det som særtegner et punktfeste er at det ikke har eiendomsgrenser (eller rettighetsgrenser) i marken.

Eiendommen er markert med et sentralpunkt, som skal ligge innenfor bebyggelsen på tomten. Eieren av punktfestet har normalt en egen (men den kan være begrenset) disposisjonsrett innenfor en sirkel med radius 30 meter fra sentralpunktet.

Punktfeste er gjerne benyttet der grunnverdien er lav, for eksempel hyttetomter i innlandet eller på fjellet.