Puff, the Magic Dragon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Puff, the Magic Dragon» er en amerikansk sang, skrevet av Leonard Lipton og Peter Yarrow. Den ble gjort populær av gruppen Peter, Paul and Mary. Sangen er nå så kjent at den har blitt en del av amerikansk og britisk popkultur.

Teksten[rediger | rediger kilde]

Teksten til «Puff, the Magic Dragon» er basert på et dikt av Leonard Lipton fra 1958. Han var da en nitten år gammel student ved Cornell University. Lipton var inspirert av et dikt av Ogden Nash med tittelen «Custard the Dragon», om «a realio, trulio little pet dragon».

Lipton var venn av Peter Yarrows romkamerat da de studerte ved Cornell University. Han lånte Yarrows skrivemaskin for å få diktet ut av hodet. Lipton glemte det så inntil noen år senere, da en venn ringte og fortalte at Yarrow så etter ham for å kreditere ham for teksten. Da kontakten var opprettet, ga han Lipton halvparten av inntektene. Han mottar fremdeles royalties for sangen.

I et forsøk på å være kjønnsnøytral synger nå Yarrow linjen «A dragon lives forever, but no so girls and boys» i stedet for «A dragon lives forever, but not so little boys».

Det originale diktet hadde et vers som ikke ble inkludert i sangen. Ifølge det verset fant Puff et annet barn og lekte med det da han vendte tilbake. Verken Lipton eller Yarrow husker verset i detalj, og papiret som ble forlatt i Yarrows skrivemaskin i 1958 har siden gått tapt.[1]

Sangen forteller historien om den aldersløse dragen Puff og hans lekekamerat Jackie Paper som ble stor og mistet interessen for barndommens fantasi. Han forlot Puff alene og deprimert. Sangen finner sted «ved sjøen» i det fiktive landet Honalee (Leonard Liptons stavemåte).

I 1961 sluttet Yarrow seg til Paul Stookey og Mary Travers og de ble Peter, Paul and Mary. Gruppen inkluderte den i sitt liverepertoar før de spilte den inn på plate for Warner Brothers Records i 1962.

Tilpasninger[rediger | rediger kilde]

I en animert Tv-spesial fra 1978, Puff and the Magic Dragon, finnes en tilpasset versjon av sangen.[2]

Den fikk to oppfølgere; Puff and the Land of Living Lies og Puff and the Incredible Mr. Nobody. I alle tre filmene hadde Burgess Meredith stemmen til Puff.

I en bokversjon fra 2007 av Yarrow, Lipton og illustratøren Eric Puybaret har historien fått en lykkeligere slutt. Ei ung jente (antatt av anmelderne å være Jackie Papers datter)[3] leter etter Puff for at han skal bli hennes nye lekekamerat.

Kontroverser omkring parodi i 2008[rediger | rediger kilde]

Både melodien og deler av teksten ble brukt i den kontroversielle «Barack the Magic Negro», da Chip Salsman i 2008 brukte den som julehilsen til sine kolleger i Republican National Committee.

Selv om parodien var inspirert av en artikkel i The New York Times, skrevet av en journalist som var tilhenger av Barack Obama, og primært gjorde narr av Al Sharpton og ikke Obama, fordømte Peter Yarrow handlingen «som sjokkerende og bedrøvende til det ekstreme» og hevdet at å «ta en barnesang og vri den på en slik vulgær, ondsinnet måte er en fornærmelse mot hele vårt land og vår felles enighet til å bevege oss hinsides rasisme».

Puff selv, hvis han hadde blitt spurt, ville sikkert vært enig.[4]

Spekulasjoner omkring narkotikareferanser[rediger | rediger kilde]

Etter sangens suksess i begynnelsen, reiste spekulasjonene seg om sangen inneholdt skjulte referanser til å røyke marihuana.[5]

For eksempel, ordet «paper» (papir) i navnet til Puffs venn blant menneskene (Jackie Paper) blir sagt å være en referanse til sigarettpapir og ordet «dragon» ble tolket som «draggin'», altså å inhalere. Ordet «Puff» ble på samme måte påstått å være en referanse til å ta et trekk (puff på engelsk) av en joint. Antakelsen ble påstått å stamme fra et brev fra et medlem av offentligheten (som ikke selv redegjorde nærmere for sitt kjennskap til emnet) til The New York Times i 1984.[6]

Sangens opphavsmenn har gjentatte ganger tilbakevist denne historien, og har sterkt og konsekvent benektet at de hadde til hensikt å referere til narkotikabruk.[7]

Peter Yarrow har jevnlig forklart at «Puff» handler om smerten ved å bli eldre og ikke har noe forbindelse med å bruke narkotika.[8]

Han har også sagt om sangen at den «aldri hadde noen annen betydning enn den innlysende».[9]

I 1976 bekreftet Paul fra Peter, Paul and Mary sangens uskyld. Noel «Paul» Stookey spilte inn en versjon av sangen på Sydney Opera House i 1976.[10], hvor han satte opp en fiktiv rettegangsscene. Aktor, en slange, anklaget sangen for å handle om marihuana, men Puff og Jackie protesterte. Dommeren overlot til slutt saken til juryen (publikummet i Opera House) og sa at hvis de vil synge med i allsang, vil den bli frikjent. Publikum slutter seg til Stookey og på slutten av deres allsang erklærer dommeren «saken for avvist».

Et eksempel på hvordan denne myten har blitt en del av popkulturen fire tiår etter at sangen ble skapt, kan blant annet ses i spillefilmen Slekten er verst, hvor det er mange samtaler om og referanser til sangens antatte narktikabudskap.

Sangen er også med i en episode av The Oblongs, hvor Bud, Milos far, spiller noen få verselinjer på piano på et foreldremøte.

Et annet eksempel er en påstand fra Fox News i januar 2004, da Yarrow drev valgkamp for sin personlige venn og presidentkandidat John Kerry. Kerry skal ha latt som om han røykte en joint idet Yarrow sang «Puff».[11]

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Coverversjoner har blitt utgitt av flere artister.

Norske versjoner[rediger | rediger kilde]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Peter, Paul and Mary USAs flagg Billboard Adult Contemporary Singles-listen[17] # 1 1963
Peter, Paul and Mary USAs flagg Billboard R&B Singles-listen[17] # 10 1963
Peter, Paul and Mary USAs flagg Billboard Hot 100-singlelisten[17] # 2 1963

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Under Vietnamkrigen fikk AC-47 stridsstøtteflyene tilnavnet Puff, the Magic Dragon.

Referanser[rediger | rediger kilde]