Puff, the Magic Dragon
«Puff, the Magic Dragon» er en amerikansk sang, skrevet av Leonard Lipton og Peter Yarrow. Den ble gjort populær av gruppen Peter, Paul and Mary. Sangen er så velkjent at den har blitt en del av amerikansk og britisk popkultur.
Innhold |
Teksten [rediger]
Teksten til «Puff, the Magic Dragon» er basert på et dikt av Leonard Lipton fra 1958. Han var dengang en nitten år gammel student ved Cornell University. Lipton var inspirert av et dikt av Ogden Nash med tittelen «Custard the Dragon», om «a realio, trulio little pet dragon».
Lipton var venn av Peter Yarrows romkamerat da de var studenter ved Cornell University. Han anvendte Yarrows skrivemaskin til å få diktet ut av sitt hode. Lipton glemte det så inntil noen år senere, da en venn ringte og fortalte at Yarrow så etter ham for å gi ham kredittering for teksten. Da kontakten var opprettet gav han Lipton halvparten av låtskriver-kreditteringen og han mottar fremdeles royalties for sangen.
I en bestrebelse på å være kjønnsnøytral synger nå Yarrow linjen «A dragon lives forever, but no so girls and boys» i steden for «A dragon lives forever, but not so little boys».
Det originale diktet hadde et vers som ikke ble inkludert i sangen. Ifølge det, fant Puff et annet barn og lekte med det da han vendte tilbake. Verken Lipton eller Yarrow husker verset i noe detalj, og papiret som ble forlatt i Yarrows skrivemaskin i 1958 har siden gått tapt.[1]
Sangen forteller historien om den aldersløse dragen Puff og hans lekekamerat Jackie Paper, som vokste opp og mistet interessen for barndommens innbilte eventyr og forlot Puff alene og deprimert. Sangens historie finner sted «ved sjøen» i det fiktive landet Honalee (Det er den stavemåten av navnet som er anvendt av Leonard Lipton).
I 1961 sluttet Yarrow seg til Paul Stookey og Mary Travers for å danne Peter, Paul and Mary. Gruppen innlemmet den i sitt livereportoar innen de spilte den inn på plate for Warner Brothers Records i 1962.
Tilpasninger [rediger]
I en animert Tv-special fra 1978, Puff and the Magic Dragon, finnes en tilpasset versjon av sangen.[2]
Den fikk to oppfølgere Puff and the Land of Living Lies samt Puff and the Incredible Mr. Nobody. I alle tre filmene hadde Burgess Meredith stemmen til Puff.
En boktilpasning av sangteksten fra 2007 av Yarrow, Lipton og illustratøren Eric Puybaret gir historien en lykkeligere slutt, hvor ei ung jente (antatt av anmelderne å være Jackie Papers datter)[3] leter etter Puff for at han skal bli hennes nye lekekamerat.
Kontroverser omkring parodi i 2008 [rediger]
Både melodien og elementer fra teksten ble bearbeidet i den kontroversielle «Barack the Magic Negro», distribuert som julehilsen i 2008 av Chip Salsman, kandidat for formannsvervet i Republican National Committee, til medlemmer av den gruppen.
Selv om parodien var inspirert av en artikkel i The New York Times av en spaltist som var sympatisk innstilt til Barack Obama og primært holdt narr av Al Sharpton og ikke Obama, fordømte Peter Yarrow handlingen «som sjokkerende og bedrøvende til det ekstreme» og hevdet at å «ta en barnesang og vri den på en slik vulgær, ondsinnet måte er en fornærmelse mot hele vårt land og vår felles enighet til å bevege oss hinsides rasisme».
Puff selv, hvis han hadde blitt spurt, ville sikkert vært enig.[4]
Spekulasjoner omkring narkotikareferanser [rediger]
Etter sangens suksess i begynnelsen, reiste spekulasjonene seg om sangen inneholdt skjulte referanser til å røyke marihuana.[5]
For eksempel, ordet «paper» (papir) i navnet til Puffs venn blant menneskene (Jackie Paper) blir sagt å være en referanse til sigarettpapir og ordet «dragon» ble tolket som «draggin'», dvs. å inhalere røyk. Ordet «Puff», ble på liknende måte påstått å være en referanse til å ta et blås (puff på engelsk) av en joint. Antakelsen ble påstått å være alminnelig kjent i et brev fra et medlem av offentligheten (som ikke tilbød sine kvalifikasjoner for sin ekspertise om emnet) til The New York Times i 1984.[6]
Sangens opphavsmenn har gjentatte ganger tilbakevist denne vandrehistorien og har sterkt og konsekvent benektet at de hadde til hensikt å referere til narkotikabruk.[7]
Peter Yarrow har jevnlig forklart at «Puff» handler om motgangen med å bli eldre og ikke har noe forbindelse med å bruke narkotika.[8]
Han har også sagt om sangen at den «aldri hadde noen annen betydning enn den innlysende».[9]
I 1976 bekreftet Paul fra Peter, Paul and Mary sangens uskyld. Noel «Paul» Stookey spilte inn en versjon av sangen på Sydney Opera House i 1976.[10], hvor han satte opp en fiktiv rettegangsscene. Aktor, en slange, anklaget sangen for å handle om marihuana, men Puff og Jackie protesterte. Dommeren overlot til slutt saken til juryen (publikummet i Opera House) og sa at hvis de vil synge med i allsang, vil den bli frikjent. Publikum slutter seg til Stookey og på slutten av deres allsang erklærer dommeren «saken for avvist».
Et eksempel på hvordan denne myten har blitt en del av popkulturen fire tiår etter at sangen ble introdusert, kan bli målt av dens tilstedeværelse i spillefilmen Slekten er verst, hvor det er mange samtaler om og referanser til sangens antatte narktikabudskap.
Sangen er også med i en episode av The Oblongs, hvor Bud, Milos far, spiller noen få verselinjer på piano under et forelder/lærer-møte.
Et annet eksempel på hvordan denne vandrehistorien har blitt en del av kulturen kommer fra en påstand gjort av Fox News at i januar 2004, da Yarrow drev kampanje med sine personlige venn og presidentkandidat John Kerry, hadde Kerry gjort en gestus som om han blåste en joint idet Yarrow sang «Puff».[11]
Coverversjoner [rediger]
Coverversjoner har blitt utgitt av flere artister.
- Amazing Transparent Man (Den finnes på utgivelsen «No Fun Intended» fra 1999 og har tittelen «Puff Daddy»).
- Patsy Biscoe.
- Bonnie 'Prince' Billy (Den er innspilt på singlen Puff the Magic Dragon fra 2005 samt på barnemusikkalbumet Songs for the Young at Heart).
- Broken Social Scene.[12]
- Tom Chapin
- The Chipmunks (Fra albumet The Chipmunks Sing With Children 1965).
- Bing Crosby (I 1968 med «Bugs» Bower Orchestra).[13]
- Marlene Dietrich (Fremført på tysk som «Paff, der Zaubendrachen»).
- Claude Francois (Fremført på fransk som «Poff, le dragon magique», 1971).
- Tom Glazer – med barnekor (Inkludert på albumet On Top of Spaghetti).
- The Irish Rovers.
- Gregory Isaacs (For Reggae For Kids-prosjektet).
- Aled Jones.
- The Kingston Trio.
- Klamydia (Finsk punkrock-versjon).
- Mariko Koda (Med som det niende sporet på albumet My Best Friend 2).
- The Leathergood Minds (Psykedelisk instrumentalversjon på albumet A trip down the Sunset Strip fra 1967).
- Aaron Lewis (Ledesanger i rockbandet Staind fremførte en coverversjon under én av sine akustiske opptredener).
- Trini Lopez.
- Jan Malmsjö – fremført på svensk som «Puff, en pappersdrake».
- 1001 Folk Celsius («Paff a duvös sárkány» (Ungarn, 1984)).
- Amanda Palmer (Live coverversjon med Polly Scattergood).
- Dolly Parton.
- Dizzee Rascals sang «Lemon» fra 2007.
- Rosenstoltz – fremført på tysk som «Paff, der Zaubendrachen».
- Polly Scattergood
- The Seekers (Fremført live på konsert).
- Phil Shanklin (Parodi på sangen som «Barack the Magic Negro». Den refererer til en artikkel i Los Angeles Times i 2007. Shanklin imiterer Al Sharpton og fremfører sangen gjennom en megafon).[14]
- Seal
- Joan Manuel Serrat (Fremført på katalansk som «Puf, le Drac Màgic»).
- Roger Whittaker
Norske versjoner [rediger]
- Helge Karlsen har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «En sjømanns liv er ensomt». Sangen ble innspilt av Teknikum Four. Den ble utgitt på singlen Nor-Disc NOR 129.
- Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Puff, den lille dragen». Sangen ble innspilt av Kjell Vidars og utgitt på LP-platen Kjell Vidars 8 (Snowflake CLP 3008).[15]
- Johannes Gjerdåker har skrevet en nynorsk tekst kalt «Doff, den gode draken». Denne versjonen ble spilt inn av Vestlandsduoen (Kari og Ivar Medaas). Den ble utgitt på singlen Troll TR 251 i 1968.
Listeplasseringer [rediger]
| Artist | Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen | Dato for listeplassering |
|---|---|---|---|---|
| Peter, Paul and Mary | # 1 | 1963 | ||
| Peter, Paul and Mary | # 10 | 1963 | ||
| Peter, Paul and Mary | # 2 | 1963 |
Andre betydninger [rediger]
Under Vietnamkrigen fikk AC-47 stridsstøtteflyene tilnavnet Puff, the Magic Dragon.
Referanser [rediger]
- ^ Puff The Magic Dragon by Peter, Paul and Mary - Songfacts
- ^ Internet Movie Database – Puff the Magic Dragon (1978) – Soundtracks
- ^ New take on Puff the Magic Dragon
- ^ My Response to the Mean-Spirited «Barack the Magic Negro» fra Huffington Post
- ^ snopes.com – Puff the Magic Dragon and Marijuana
- ^ Magic Dragon's Not-So-Innocuous Puff
- ^ Just A Minute With: Peter Yarrow på Reuters.com
- ^ snopes.com – Puff the Magic Dragon and Marijuana
- ^ You Tube - puff the magic dragon (live)
- ^ Utgitt i 1977 på albumet Real to Reel, distribuert av Sparrow Records
- ^ Kerry 'Toke' Draws Little Smoke fra Fox News
- ^ Another Comp For The Indie Kids And A Reminder Of How Broken Scoal Scene Can Unsafe Be For Children – Stereogum
- ^ Bing Crosby Discography 1956–77
- ^ You Tube - Barack the Magic Negro
- ^ Se plateetiketten
- ^ allmusic ((( Peter, Paul and Mary > Charts & Awards > Billboard Singles )))
- ^ allmusic ((( Peter, Paul and Mary > Charts & Awards > Billboard Singles )))
- ^ allmusic ((( Peter, Paul and Mary > Charts & Awards > Billboard Singles )))