Psykolog (Norge)

I Norge er en psykolog en person som er utdannet i psykologi, og som har autorisasjon eller lisens som helsepersonell. Tittelen kan dermed bare brukes av utøvere av klinisk psykologi, et av psykologifagets anvendte felt. Psykologen har kompetanse innen både psykologisk forskning og anvendt psykologi.

Utdanninger og tittel

For utdypende artikkel om psykologiutdanninger i Norge, se psykologiutdanning (Norge)

Den første psykologiutdannelsen i Norge, magistergrad i psykologi, ble etablert i 1920 og eksisterte til omkring årtusenskiftet, og var da en 7-årig utdannelse. I 1948 ble det etablert et embedsstudium i faget (etter hvert 6-årig), som ledet frem til graden cand.psychol. Frem til 1972 ble tittelen psykolog brukt av begge gruppene, samt av personer med utdannelse i tilgrensende fag (for eksempel pedagogikk og enkelte andre samfunnsfag) som jobbet med psykologi. Ved reformen i 1972 fikk Sosialdepartementet ansvar for å godkjenne psykologer. Slik godkjenning har blitt gitt til personer med relevant utdannelsesbakgrunn og erfaring, ikke bare til personer med embedseksamen. Etter 1972 er cand.psychol.-graden den eneste utdannelsen som automatisk oppfyller utdannelseskravet for autorisasjon som psykolog.

Buken av tittelen psykolog i Norge skiller seg i stor grad fra de fleste andre land. Over 800 professorer og studenter i psykologi har undertegnet et opprop der de krever at alle med høyere grads eksamen i psykologi kan kalle seg psykologer, og argumenterer med at dette er en internasjonalt vanlige betydningen av ordet.

Profesjonsstudiet i psykologi

Profesjonsstudiet i psykologi (også kalt cand.psychol.-studiet) er seksårig, med hovedfokus på teori, forskning og forskningssmetoder, klinisk psykologi og klinisk praksis. Fullført studium leder til graden cand.psychol., og psykologstudenter bruker ofte den uoffisielle tittelen stud.psychol.

I Norge tilbyr universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim (NTNU) og Tromsø dette programmet. I Oslo og Trondheim søker man opptak til seksårig program gjennom Samordna opptak, mens man i Bergen og Tromsø søker seg inn på et femårig profesjonsprogram på bakgrunn av årsstudium i psykologi. Opptak til årsstudiet skjer gjennom Samordna opptak, mens opptak til profesjonsstudiet skjer internt ved universitetet. Her vil karakterene fra årsstudiet avgjøre om studenten kommer inn på programmet eller ikke. Karakterkravene for å komme inn på profesjonsstudiet, både gjennom Samordna opptak og via årsstudiet, varierer fra studiested til studiested, og fra opptak til opptak. Det kreves generelt svært gode karakterer for å komme inn.

Tradisjonelt sett har psykologutdanningen bestått av to avdelinger. Første avdeling inneholder en innføring i forskning og forskningsmeoder, de psykologiske basalfagene (utviklingspsykologi, persepsjonspsykologi, hjerneforskning, teorier om hukommelse og læring, biologisk og medisinsk psykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og sosialpsykologi). Andre avdeling består av en mer praktisk rettet anvendelse av psykologifaget ved klinisk utøvelse. Psykologstudenten på andre avdeling vil derfor gjennomføre praksis hvor studenten har egne pasienter i behandling/terapi. Studenten har gjennom hele studieløpet veiledere som står som faglig ansvarlig for denne praksisen. Praksis utgjør til sammen ett år og finner sted internt ved utdanningsinstitusjonen og i eksterne institusjoner i psykisk helsevern (for eksempel sykehus og DPS), pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet. Studieinnholdet ved de norske universitetene er i dag under evaluering, og studieplanene vil kunne avvike noe fra dette oppsettet fra universitet til universitet. Blant annet diskuteres det om man skal gjøre profesjonsutdanningen om til et integrert seksårig løp, legge mer praksis inn i studieløpet og integrere mer praksis tidligere i studiet.

Autorisasjon som psykolog i Norge

Etter endt utdanning må psykologen søke autorisasjon som psykolog før vedkommende kan praktisere som psykolog. Denne søkes fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Psykolog er en beskyttet tittel, noe som betyr at det er forbudt å bruke tittelen uten autorisasjon. Dette innebærer videre at personer uten autorisasjon ikke har adgang til å bruke tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. Det foreligger en avtale mellom de nordiske landene om at en nordisk psykologutdanning skal være gyldig i samtlige nordiske land, og at utdanningen i de respektive landene skal tilsvare hverandre i form av omfang, teoretisk innføring og veiledet praksis.

Frem til 1972 var psykolog ikke en beskyttet tittel i Norge, og tittelen ble brukt om en bred gruppe yrkesutøvere innen samfunnsvitenskap og anvendt psykologi. Fra 1972 ble tittelen psykolog i Norge forbeholdt fagpersoner utdannet i klinisk psykologi med godkjenning, senere autorisasjon eller lisens, fra myndighetene. Opprinnelig var det Sosialdepartementet som utstedte denne godkjenningen, mens det i dag er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) som har dette ansvaret. I Norge er det kun profesjonsstudiet i psykologi som automatisk oppfyller kompetansekravet for autorisasjon som psykolog, men også andre fagpersoner som kan dokumentere tilsvarende utdannelse og praksis kan søke om, og få, autorisasjon som psykolog. Kompetansekravene er såpass strenge at nesten utelukkende søknader fra personer med minst fem års utdanning og praksis i klinisk psykologi kan godkjennes. Tidligere er autorisasjon gitt til personer med blant annet hovedfag, magistergrad eller lignende i psykologi, samt personer med utdannelse i pedagogikk, kriminologi og sosiologi.

Sammensatte titler

Det er helsepersonelloven som regulerer tittelbeskyttelse for autorisert helsepersonell i Norge. Kun titler som gir autorisasjon etter helsepersonelloven § 48, samt offentlig godkjente spesialistutdanninger, er beskyttet, herunder tittelen psykolog. Sammensatte titler som inneholder ordet «psykolog» er ikke nevnt i § 48, og er dermed ikke beskyttet. Helsedirektoratet har uttalt (på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet) at «tittelen sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel etter helsepersonelloven § 74, da den ikke gis egen autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller spesialistgodkjenning». På tross av at sammensatte titler ikke er beskyttede titler uttaler Helse- og omsorgsdepartementet at "adgangen til å bruke sammensatte titler . . . [er] begrenset av helsepersonelloven § 74 fjerde ledd og alternativ behandlingsloven § 8 tredje ledd". Profesjonsforeningen for autoriserte psykologer i Norge, Norsk Psykologforening, hevder på sine nettsider at bruk av sammensatte titler er ulovlig for andre enn psykologer med autorisasjon.

Medlemskap i Norsk Psykologforening

Det har også vært stor debatt om hvem som kan være medlemmer av Norsk Psykologforening (NPF). Foreningen var frem til 1972 åpen for alle med høyere utdannelse i psykologi eller annen relevant bakgrunn, men ble fra 1972 stengt for andre enn de med offentlig godkjenning, senere autorisasjon/lisens. Argumentene for dette forslaget dreier seg hovedsakelig om at NPF er medlem av internasjonale psykologiorganisasjoner som EFPA og IUPsyS (som omfatter flere grupper av psykologer enn kliniske psykologer) som kun kan ha en medlemsorganisasjon per land. Masterutdannede blir dermed ekskludert fra den internasjonale arena. Motargumentene rettes mot hvordan NPF også er en fagforening som hovedsakelig arbeider med å fremme rettighetene for de med profesjonsutdannelse. Samtidig er det foreslått at det kan dannes en paraplyorganisasjon som rommer NPF og Masterforeningen i Psykologi.

Videreutdanning

Som ferdig utdannet psykolog kan man videreutdanne seg innen forskning eller et spesialfelt innenfor psykologi.

Mange norske psykologer videreutdanner seg til psykologspesialister etter endt utdanning. Denne videreutdanningen er en faglig spesialisering og består av fem års relevant arbeid, kurs og veiledning, samt vitenskapelig arbeid. Psykologen kan velge mellom 10 ulike spesialiteter: klinisk voksenpsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi), klinisk arbeidspsykologi, klinisk nevropsykologi, psykologisk habilitering, psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer, klinisk familiepsykologi, klinisk gerontopsykologi, klinisk psykologi med psykoterapi, klinisk samfunnspsykologi. En psykologspesialist vil, i tillegg til vanlige psykologoppgaver, kunne fatte visse tvangsvedtak i psykisk helsevern, samt påta seg veiledningsoppgaver overfor både studenter og ansatte. Det er ikke uvanlig at psykologer har videreutdanning i flere spesialiteter samtidig.

Psykologer er også kvalifisert til å søke om opptak på doktorgradsprogrammer ved norske universiteter, og det finnes mange norske psykologer og psykologspesialister som også er dr.psychol. eller ph.d. i psykologi. Flere steder i Norge samarbeider universiteter og helseforetak om det såkalte dobbelkompetanseprosjektet for å øke både den kliniske og vitenskapelige kompetansen blant norske psykologer. Her får psykologer anledning til å gjennomføre både spesialistutdanning i klinisk psykologi og doktorgrad i et spesialisert videreutdanningsløp.

Karriere

Som psykolog kan man arbeide innen svært mange områder, både offentlig og privat. De vanligste arbeidsområdene psykisk helsevern, rusomsorg, kriminalomsorgen, skoleverket og arbeids- og attføringssektoren. Andre aktuelle arbeidsområder er innenfor rådgiving, konsulentvirksomhet, arbeid som sakkyndig psykolog og organisasjon og ledelse. Begynnerlønn for psykologer i psykisk helsevern ligger de fleste steder mellom 440.000 og 460.000. Som spesialist vil man ha en betydelig høyere lønn, og minstelønn ved de fleste helseforetak ligger over 600.000. Psykologspesialister med privat praksis kan få driftstilskudd, noe som innebærer at pasienter som er henvist fra lege kun må betale egenandel for behandlingen.

Norsk Psykologforening er profesjonsforeningen til autoriserte psykologer i Norge.

Formell kompetanse

Mange har vanskeligheter med å skille mellom en psykolog og en psykiater som fagperson. Kort fortalt er psykiatri en grenspesialitet innenfor medisin, og en psykiater har, i tillegg til den medisinske profesjonsutdanning (legeutdannelse) som faglig grunnutdanning, minimum 5 års videreutdanning/spesialisering i psykiatri.

Psykologer har i utgangspunktet en generalistkompetanse innen klinikk og forskning og tilknyttet teori, metode og praksis innenfor både normalpsykologi og psykopatologi (psykiske lidelser). Lik psykiatri dreier klinisk psykologi seg om behandling av psykisk lidelse, men i motsetning til psykiatere driver psykologer bare ikke-medikamentell behandling. Psykologer har imidlertid kompetanse innenfor evidensbaserte behandlingsmetoder innenfor klinisk psykologi. Både psykologer og psykiatere har spesielle rettigheter (og plikter) innen psykisk helsevern (tidligere kalt psykiatrien). Det er bare psykologer og leger som kan stille diagnoser. Både psykiatere (legespesialister) og psykologspesialister kan være faglig ansvarlige for vedtak i spesialisthelsetjenesten, etter psykisk helsevernloven. Psykologer har en 6 årig praktisk og teoretisk utdanning fra et universitet innenfor normalpsykologi og abnormal psykologi, inkludert: kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, nevropsykologi, biologisk psykologi, samt klinisk psykologi og psykiatri. Psykiatere derimot, har kun en praktisk etterudanning i psykiatri, etter legestudiet, hvor de driver med klinisk virksomhet med pasienter innenfor psykiatri-feltet for å oppnå spesialisering (som varer i 5 år under veiledning av en lege som allerede er godkjent spesialist i psykiatri).

Det finnes flere studieløp innen psykologi, men profesjonsutdanningen i psykologi er det eneste som kvalifiserer til autorisasjon som psykolog. Andre studieretninger er årsstudium (ett år), bachelor- (tre år) og masterstudier (to år etter bachelor) i psykologi. Disse utdanningene er rent akademiske, og med høyere utdanning i psykologi kan man også fungere som veileder/konsulent og arbeide på forskjellige institusjoner hvor også psykologer er ansatt, men disse vil ikke ha behandleransvar på linje med psykologene. Psykologi vil ofte også være tilleggsfag til annen utdanning, og en mastergrad i psykologi kvalifisere til opptak på doktorgradsprogram innen psykologi (ph.d.).

Profesjonsutdannede i psykologi og leger er de eneste i Norge som gjennom sin utdannelse har kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle psykisk lidelse hos mennesker. Profesjonsutdannede i psykologi og leger er også de eneste i Norge som har lov til å benytte hypnose. Det er igangsatt et prøveprosjekt hvor psykologer har sykemeldingsrett. Psykologene som deltar i forsøket må ha behandlingsansvar for dem man behandler, og privatpraktiserende psykologer må være godkjente spesialister i klinisk psykologi. Prosjektet gjelder foreløpig psykologer i Akershus og Telemark og varer fra 2009 til 2011. Etter prøveprosjektet avgjøres det om psykologer skal få permanent sykemeldingsrett.

Psykologer i andre land

Hvert land har sine regler for hvordan tittelen psykolog kan benyttes. I enkelte land finnes det ingen juridisk beskyttelse av tittelen. Også land med juridisk beskyttelse skiller seg fra hverandre. I enkelte land, som Norge, er tittelen forbeholdt autorisert helsepersonell, mens i andre land kan fagpersoner med ulik utdannelse fritt kalle seg psykologer (noe som kan innebære mindre kvalitetskontroll ovenfor den som uttøver faget).

Se også

• Psykolog
• Psykoterapi
• Psykose
• ICD
• Liste ICD-10 koder
• DSM-IV
• Hjernen
• Sentralnervesystemet
• Psykisk lidelse
• Sakkyndig psykolog

Eksterne lenker

• Norsk Psykologforening
• Studiebeskrivelse på ung.no
• Yrkesbeskrivelse på utdanning.no