Pseudostigmatidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pseudostigmatidae
Megaloprepus caerulatus, hunn
Megaloprepus caerulatus, hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pseudostigmatidae
Norsk(e) navn:
Hører til: blåvannymfer,
vannymfer,
øyenstikkere
Antall arter: 19 i verden
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika, Øst-Afrika
Delgrupper:


Pseudostigmatidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata). Denne familien, som bare finnes i Sør- og Mellom-Amerika bortsett fra én art i Afrika, omfatter noen slanke arter med vingespenn på opptil 19 cm, og kroppen opptil 13 cm lang, de er dermed i alle fall de lengste av alle øyenstikkere. De har en meget spesialisert økologi, de voksne vannymfene har spesialisert seg på å plukke edderkopper ut fra nettene sine.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Til dels svært store (vingespenn opptil 19 cm), meget langstrakte vannymfer. Vingene har gjerne store, fargede flekker i spissen. Bakkroppen er svært slank og tydelig lengre enn vingene. Kroppen er mørk med en svak, metallisk glans.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Pseudostigmatidae lever i tropisk regnskog og har meget spesialiserte levesett. Mens de fleste voksne øyenstikkere er generalister som fanger mange slags bytte, er denne familien sterkt spesialisert, såvidt man vet lever de bare av nett-byggende edderkopper som de plukker ut fra nettene. Vannymfen har en langsom, helikopter-lignede flukt og kan henge i ro i lufta. Når den har oppdaget og nærmet seg en edderkopp, flyr den først baklengs, så kjapt inn mot (men ikke i kontakt med) nettet, der den griper edderkoppen med de lange beina og napper den løs. De dreper edderkoppen, biter av beina og spiser den. På grunn av den spesielle flygeatferden unngår de å bli fanget i nettet, men bruker likevel gjerne litt tid på å fjerne nett-rester etterpå. Edderkoppnett som henger i solflekker er særlig utsatt for angrep, kanskje fordi vannymfen kan se disse bedre. De voksne insektene er temmelig langlivede, levetid på opptil 7 måneder i det voksne stadiet er kjent. Regnskog-miljøet der de lever har få steder med åpent vann, og såvidt man vet har alle disse artene sine larver i vannfylte hulrom i planter, såkalte phytotelmata. Eksempler på slike kan være vannet som samler seg inne i bladrosettene til planter i ananasfamilien (Bromeliaceae), vannfylte hulrom i trær, råtnede palmeblader fylt med vann og store, vannfylte fruktskall. Larvene (najadene) lever av andre dyr i disse hulrommene, for eksempel mygg- og fluelarver, rumpetroll og andre øyenstikkeres larver.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Odonata – bilder, video eller lyd