Prytz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Prytz er en norsk slekt som tidligst kan påvises på Kvikne og Røros, men som trolig er innvandret fra Tyskland. Slektens første, kjente medlemmer og generasjoner i Norge var bergverksfolk på Kvikne og Røros. Fra midten av 1600-tallet har slektsmedlemmer bodd mange andre steder i Norge. De har vært bergverksfolk, gårdbrukere, embetsmenn, forretningsfolk, gullsmeder, arkitekter, ingeniører, økonomer, forfattere, jurister med mere. Flere fra Prytz-slekten flyttet også tidlig over til andre bergverk i Norge, blant annet til Kongsberg Sølvverk, hvor de til dels endret stavemåten på etternavnet sitt.

Slektsnavnet[rediger | rediger kilde]

Johann Prysser/Prytzer, hans egen underskrift på en oppgjørsseddel fra Kvikne Kobberverk ca. 1640

Noen har antatt at slektsnavnet stammer fra byen Pyritz i Preussen (nå Pyrzyce i Polen). Mer sannsynlig er stedene Priesa nordvest for Dresden eller Priester like nord for Leipzig. Begge disse stedene hadde i sen middelalder navneformer overensstemmende med de tidligste skrivemåtene av Prytz-navnet. Disse stedene lå i de typiske gruvedistriktene i Sachsen i Tyskland; Priesa ikke langt fra Freiberg og Priester i umiddelbar nærhet av Sangerhausen. Derfra ble mange faglærte bergverksfolk hentet til de nyetablerte verkene i Norge.

Det er ikke kjent noen slektskapslinjer til de svenske, finske eller danske slektene Prytz – enkelte av disse ble adlet.

Prytz-navnet er i Norge skrevet på mange ulike måter til varierende tid og sted. Her er noen: Prøys, Prytzer, Prütz, Pryts, Prysser, Pryss, Prÿs, Prydz, Prydtz, Prydtser, Prydts, Pryds, Preisser, Prisser, Preÿts, Preuts, Preusser, Preuss, Preus, Preuert.

På en oppgjørsseddel fra Kvikne skrev stamfaren Johann Prytzer seg for «Johann Prysser – eigen Hand». Bergskriverne, prestene, lensmennene og videre skrev navnet på andre måter, avhengig av om de var tyske, danske, svenske eller norske. Barna til Johann skrev seg for Prytz.

Slekter med lignende slektsnavn[rediger | rediger kilde]

Det er to andre norske slekter som har navn som ligner de gamle navneformene i slekten Prytz.

Prydz

Den ene er slekten Prydz som stammer fra Engelbret Erichsen Prydz (død 1697) i Halden. Hans slekt har to slektsbøker, en av P.Prydz: Prydz 1405-1917 Sandefjord 1917 og en av S. H. Finne-Grønn: Slekten Prydz – genealogiske oplysninger, Oslo 1942.

Preus

Den andre slekten er Preus som stammer fra Abraham Preus (død 1765) og hans brødre som kom fra Sachsen til Christiania. Den har en slektsbok av M. Arnesen, I.H. Breder og L. Preus: Familien Preus, (stensilert) Oslo 1930.

Stamfaren[rediger | rediger kilde]

Flere kilder oppgir at slekten stammer fra Johann Prytzer (Prysser), som var født ca. år 1600 og antakelig kom fra Sangerhausen, Harz, Sachsen-Anhalt i Tyskland, til Norge. Johann arbeidet som seigersteiger (sjaktstiger) bl.a. ved verkene på Fossum ved Skien, på Kvikne og sist antakelig på Røros. (Kilder: bl.a. R. Støren; Kvikne Kobberverks historie, Kvikneboka, Rørosboka, Innsetboka, Snorre Prytz' slektsbok (2000)).

Johann Prytzer kom til Fossum jernverk rundt år 1618, til Kvikne kopperverk først på 1630-tallet og senest i 1636 – og senere muligens til Røros kobberverk. I alle fall kom hans sønn Anders Joensen (Johannessen) Prytz (ca. 1645-1714) til Røros i 1676. Han ble stamfar til den store "Rørosslegten Prytz" gjennom sine to sønner, John Anderssen Prytz (1670–1742) og Elias Anderssen Prytz (1694–1750).

Også på Kvikne etterlot Johann Prytzer seg en stor etterslekt, blant annet gjennom stigeren Iver Prytz (1637-?). En bror av Iver het Jørgen Prytz og navnene Iver og Jørgen ble i flere ledd brukt av den kjente Kvikne-slekten Brattbost. Av disse grunner har slektsforskeren Odd Roar Aalborg foreslått at Johann Prytzers kone, den norskfødte Maren Iversdatter, kan tilhøre slekten Brattbost. Dette forutsetter at Johann Prytzer kom til Kvikne først på 1630-tallet, etter at han forlot Fossum ca. 1630, noe som er sannsynlig. Aalborg peker imidlertid på at dette hittil ikke er dokumentert.

Nær slekt av stamfaren?[rediger | rediger kilde]

På Kvikne bodde en kullbrenner som het Paul Johannsen Paulsmo som var kommet fra Sachsen (iflg. Kvikneboka). Hans barn skrev seg Prytz, han var antakelig en sønn av Johann Prytzer. Stor etterslekt fra Kvikne.

Til Røros kom også Jakob Anderssen Prytz (1637–1722) (på et maleri i Røros kirke skrevet som Stiger Jacob Prÿs), antatt gift med Johann Prytzers datter, Karen Johnsdatter Prytz (1648–1730). Jakob Anderssen Prytz ble stiger ved Røros Kobberverk og satt også i Bergretten. Hans slektskapsforhold til Johann Prytzer er heller ikke klarlagt, annet enn at noen mente han var svigersønn. Som et apropos kan nevnes at det ikke var uvanlig i verksmiljøet at man tok konens/morens etternavn. Han har også stor etterslekt. Senere slektforskning tyder på at Jacobs kone antakelig het Karen Jonsdatter Kuraas(en), så familieforholdet mellom Johann og Jacob er fortsatt uavklart. Men denne Karen er ikke mor til Jacobs barn, moren til disse kan ha vært en datter av Johann Prytz(er), men dette er høyst usikkert.

Kjente personer i slekten[rediger | rediger kilde]

Av andre kjente Prytz-etterkommere kan nevnes dikteren og stortingsmannen Johan Falkberget, forfatteren og redaktøren Sigurd Evensmo og fysikeren og professoren Egil Andersen Hylleraas, samt apotekeren Peter Møller (Møller's tran). Videre må også nevnes advokat og heraldiker Hans Cappelen (1945–), ballettsjef ved Den Norske Opera Ingrid Lorentzen, politiker, statsråd og idrettspresident William Engseth, polarforskerne Martin Rønne og Finn Rønne, skolemann, redaktør og lærebokforfatter Andreas Feragen og finans- og utdanningsminister i provinsregjeringen i Alberta, Canada Anders (Andy) Aalborg

Sivilarkitekt MNAL og slektsforsker Odd Roar Aalborg er også av Prytz-slekt. Han har spesielt bidratt med kartlegging av slektens tilknytning til Kvikne og etterkommere derfra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]