Prosopopeia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om det retoriske begrepet prosopopeia, se Prosopopeia (tidsskrift) for det litterære tidsskriftet med samme navn
illustrasjon av Randolph Caldecott fra 1882 til det britiske barneverset Hey Diddle Diddle and Bye, Baby Bunting der gjenstandene har blitt besjelet med både ansikter og bein.

Prosopopeia (av gresk prosopon, «ansikt» og poein, «lage, skape») betegner i retorikken en figur som tillegger begreper, ting, fenomener og fiktive mennesker personifiserte egenskaper. Vanligst er det å innføre en ting eller et begrep som man lar tale.[1]

Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Prosopopeia tilsvarer antropomorfisme, et begrep som blant annet brukes om billedkunst.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen, Øivind: I retorikkens hage