Prosjektilbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En prosjektilbane er banen et prosjektil lager etter den har forlatt våpenet, og er uten andre påvirkninger enn luftmotstand og gravitasjon. Det skilles mellom to hovedtyper prosjektilbaner, såkalt indirekte og direkte ild. «Indirekte ild» er krumbaneild, mens «direkte ild» er flatbaneild.

En prosjektilbane fra både krumbanevåpen og flatbanevåpen

Direkte ild – Flatbaneild[rediger | rediger kilde]

Flatbanebaneild gis av kanoner og haubits. En kanon, i tradisjonell forstand, kjennetegnes ved et forholdsvis lengre løp, mer enn 25 ganger skytsets kaliber. Prosjektilet har også forholdsvis høy utgangshastighet. I tillegg har kanoner kun en lav utgangsvinkel for prosjektilet. Haubits kan avgi ild med både lav og høy utgangsvinkel. Prosjektilbanen til disse våpnene er også en parabel, men på grunn av den høye utgangshastigheten til prosjektilet, utgjør prosjektilbanen bare en liten del av en «full» parabel. Eksempler på våpen og våpensystemer som gir flatbaneild er Bandkanon 1 og Leopard 1.

Ildledelse av direkte ild[rediger | rediger kilde]

Da målet er fullt synlig for skytset trengs det ikke tradisjonelle observasjonsposter/ildledningsavdelinger for å lede ilden. I moderne våpensystemer er det elektronikk både for å finne målene, stabilisere løpet og så videre. Målet kan låses ved hjelp av f.eks. lasere og gyroskop brukes til å holde løpet mot målet uansett hvordan kjøretøyet beveger seg.

Indirekte ild – Krumbaneild[rediger | rediger kilde]

Krumbaneilden, eller indirekte ild, kjennetegnes ved at målet som regel ikke sees av de som avgir ilden, men må ledes av observatører, såkalte ildledere, «artjegere» (artillerijegere), FAC (Forward Air Controller) eller i noen tilfeller oppklaringspatruljer. Krumbaneild avgis av haubits og morter. Morter kan kun skyte med høy utgangshastighet. Banen på prosjektilet er en parabel. Våpensystemer som leverer krumbaneild er blant annet M224 og M252.

Ildledelse av indirekte ild[rediger | rediger kilde]

Ledelse av krumbaneild foregår primært ved at en observasjonspost med utsikt over målområdet lokaliserer og bestemmer posisjonen til fiendtlige mål, og overfører måldata tilbake til skytset via kommandoplassen. For å bestemme målets posisjon må ildlederen kjenne sin egen posisjon, avstanden til målet, samt retning og høydevinkel til målet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Ballistikk