Promises! Promises!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Promises! Promises!
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 2. august 1963 (1963-08-02) (USA)
Prod.landUSAs flagg USA
Lengde75 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiKing Donovan
ProdusentTommy Noonan
Donald F. Taylor
ManusforfatterTommy Noonan
William Welch
Basert påThe Plant 
av Edna Sheklow
MusikkHal Borne
SjeffotografJoseph F. Biroc
KlippEddie Dutko
Foran kamera
MedvirkendeJayne Mansfield
Marie McDonald
Tommy Noonan
Mickey Hargitay
Prod.selskapNTD
Eksterne lenker

Promises! Promises! er en amerikansk komedie fra 1963, regissert av King Donovan og produsert av Noonan-Taylor Production. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Marie McDonald, Tommy Noonan og Mickey Hargitay. Filmen handler om to ektepar som ikke vet hvilken ektemann som har gjort hvilken kone gravid etter en fuktig natt. Manus er skrevet av Tommy Noonan og William Welch, basert på teaterstykket The Plant, skrevet av Edna Sheklow.

Filmen var kontroversiell ettersom den inkluderte flere nakenscener med Mansfield, og ble slaktet av kritikerne. Mansfield poserte også naken for Playboy for å promotere filmen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Manusforfatteren Jeff Brooks er på cruice med sin kone, Sandy. Hun ønsker seg desperat barn, men Jeff er svært nervøs og frykter at han er steril. Han oppsøker legen for å få hjelp. Legen gir ham en slags mirakelpille som angivelig skal løse problemet. Pillen skal skylles ned med alkohol, og Jeff blir advart om at hukommelstap kan være en bivirkning. Det han ikke vet er at legen bare har gitt ham en vanlig smertestillende tablett. Da han tar den, slik som legen har instruert, ser den imidlertid ut til å ha ønsket effekt.

Sandy blir overbevist om at hun er gravid. Jeff får beskjed av legen om at dette ikke er tilfelle, men ønsker ikke å skuffe henne, så han lar henne leve i troen. I håp om å løse problemet får Jeff to nye piller av legen, denne gangen både til ham selv og til Sandy. Han steller i stand en romantisk middag og blander pillene i drinkene deres uten at hun legger merke til det. Plutselig kommer deres gode venner, skuespilleren King Banner og hans kone, Claire, inn på rommet. Jeff greier ikke å forhindre at alle drikker av drinkene som inneholder pillene. Det ender opp med at Jeff tilbringer natten med Claire, og Sandy med King. Ingen av dem husker helt hva som egentlig skjedde.

Da det blir klart at Sandy faktisk er gravid, er Jeff overbevist om at det er King som er faren. Han våger ikke å fortelle noen om pillene, og slukker sorgene sine med alkohol. Da han til slutt betror seg til Claire forteller hun at det uansett vil være han som er faren, ettersom det er han som skal ta vare på barnet. Hun avslører til slutt at King umulig kan være faren fordi hun har blitt informert av en lege om at han er steril. Jeff tror at alle problemene hans er løst helt til også Claire får vite at hun er gravid. I en privat samtale med henne minner han henne på det hun fortalte ham om hvem som egentlig vil være faren til barnet, og at det faktisk er en mulighet for at King ikke var steril. King er overbevist om at den sunne livsstilen hans er årsaken til han har gjort Claire gravid. De to parene er lykkelige over at de begge skal ha barn.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Tommy Noonan og William Welch skrev manuset basert på teaterstykket The Plant, skrevet av Edna Sheklow.[1] Noonan produserte også filmen sammen med Donald F. Taylor. Jayne Mansfield insisterte på at hennes ektemann, Mickey Hargitay, også skulle spille en av hoverollene i filmen, på tross av protester fra Noonan.[2] Filmen blir spilt inn ombord S. S. «Independence».[3] Under produksjonen ble filmtittelen Promise Her Anything vurdert, før valget til slutt falt på Promises! Promises!.[3]

Filmen ble produsert for under 200 000 dollar og fikk utelukkende oppmerksomhet på grunn av Mansfields nakenscener.[4] Hun viste seg toppløs i tre scener, som ble repetert i drømmesekvenser senere i filmen. Den første filmen der en Hollywood-stjerne viste seg naken var stumfilmen A Daughter of the Gods fra 1916, med Annette Kellerman i hovedrollen. Den nye sensurloven i Hollywood sørget imidlertid for at det ble slutt på nakenhet på film. Marilyn Monroe spilte inn en scene der hun svømte naken i Something's Got to Give i 1962, men denne filmen ble ikke fullført grunnet hennes død. Mansfield ble dermed den første Hollywood-stjernen i moderne tid som viste seg naken på film.[4]

Under innspillingen av filmen ble Mansfield overtalt av Noonan til å posere naken for Playboy gratis. Han mente at dette ville skape oppmerksomhet rundt filmen.[5] Juni 1963-utgaven av Playboy, med nakenbildene av Mansfield, ble utsolgt med 2 millioner solgte magasiner.[6] Hugh Hefner fikk imidlertid en bot på 200 dollar for å ha publisert støtende materiale.[6] Mansfield på sin side hevdet at bildene hadde blitt distribuert uten hennes samtykke.[7] Hun innrømmet at hun visste om at de ble tatt, men hevdet at hun trodde de kun skulle publiseres i Europa.[7]

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • «Lu-Lu-Lu, I'm in Love» fremført av Jayne Mansfield
  • «Promise Her Anything» fremført av Jayne Mansfield

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble kontroversiell grunnet nakenscenene, og ble forbudt i flere amerikanske stater.[4] I de fleste visninger var disse scenene slettet. Ulike postordrefirmaer solgte filmklipp med bare nakenscenene.[4] Mansfield uttalte at filmen var «ganske uskyldig», og at de eneste protestene hun hadde hørt var at nakenscenene ikke var lange nok.[8] Hun mente også at disse scenene var nødvendig for filmens handling.[9]

Filmen ble slaktet av kritikerne. Variety mente at filmen bare appelerte til folks kikkermentalitet, og at den nok bare kom til å bli vist på kinoer beregnet for voksne.[10] Los Angeles Herald-Examiner kalte filmen «svært oppskrytt», til tross for at den holdt løftet om å vise mer av Mansfield.[10] Oppmerksomheten rundt nakenscenene førte likevel til at Mansfield havnet på topp 10-listen over de største kinoattraksjonene dette året.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Screenplay info for Promises! Promises! (1963)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ Strait, Raymond (1992). Here They Are Jayne Mansfield. S.P.I. Books. s. 143. ISBN 978-1561711468. 
  3. ^ a b «Notes for Promises! Promises! (1963)». Turner Classic Movies. 
  4. ^ a b c d Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 94. ISBN 978-0313285448. 
  5. ^ Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 137. ISBN 978-0395202890. 
  6. ^ a b Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 159. ISBN 978-0395202890. 
  7. ^ a b Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 144. ISBN 978-0395202890. 
  8. ^ Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 145. ISBN 978-0395202890. 
  9. ^ Callan, Michael Feeney (1986). Pink Goddess: Jayne Mansfield Story. W.H. Allen. s. 153. ISBN 978-0491030854. 
  10. ^ a b Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 93. ISBN 978-0313285448. 
  11. ^ Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 10. ISBN 978-0313285448. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]