Produksjonsdyr
Produksjonsdyr er industrielle livdyr, tradisjonelt sett bufe som nyttes i produksjon av primærprodukter som kjøtt, melk, pels, skinn, ull og en rekke andre produkter, eksempelvis biprodukter som ost, smør, fløte, rømme, sko, klær, tepper, lim m.v.[1]
Mattilsynet hevder at «De fleste arter av produksjonsdyr har egne forskrifter som stiller et minimumskrav til hvordan dyrene skal ivaretas. Deler av dette regelverket baseres på internasjonale forpliktelser. Regelverket skal ivareta både dyrehelse og dyrevelferd, og regulerer produksjonen fra dyrene fødes og fram til de slaktes eller avlives.»[1]
Produksjonsdyr kan hevdes å være husdyr, men alle husdyr er ikke av den grunn hevdes å være produksjonsdyr. Få av oss omgås produksjonsdyr til daglig. De har blitt til dyr som inngår i industrialiserte produksjonskjeder, og forholdet til dem er ofte fremmedgjort for folk flest.[2] Bergljot Børresen sa det slik: «Siden dyrene nå var bevegelig mat uten følelser, var de ikke lenger husdyr, medlemmer i et sosialt fellesskap, men produksjonsdyr, rene økonomiske enheter.» Produksjonsdyr er nå primært blitt kilder til biomasse.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Mattilsynet (2012) Produksjonsdyr. Mattilsynet, først publisert 29.05.2012, revidert 26.04.2021. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/ Besøkt 2021-05-28
- ^ Eirik Jensen (2018) Fra ville dyr til produksjonsdyr. Dyada, 2018/4. Besøkt 2021-05-28
- ^ Bergljot Børresen, Menneskenes verden sett med dyreøyne - folk og dyr i 20 000 år. Tun Forlag, 2006. ISBN 9788252928891