Privatist
En privatist er en som tar eksamen i et fag uten å ha elevstatus eller studierett [1] i faget.
Innhold |
[rediger] Videregående skoles privatister
Noen velger å lese til eksamen på egen hånd, men det finnes ofte kurstilbud. Det er mulig å melde seg opp i de fleste fag. Oppmeldingen foregår ved utdannelsesinstitusjoner som er godkjent for å avholde eksamen. Som privatist får du ikke standpunktkarakter i faget, men må avlegge eksamen for å få karakter. Det betyr at man kun får eksamenskarakteren på vitnemålet. Som privatist har en heller ingen rettigheter i relasjon til den skolen hvor en melder seg på til eksamen. Det er fylkeskommunen som har ansvar for privatisteksamen, og det finnes privatistkontor i hvert enkelt fylke. I mange fylker kan man selv melde seg til eksamen via privatistweb.no. Eventuelt er det en lokal skole som fungerer som privatistkontor. I videregående opplæring er det to perioder (semestre) i løpet av et skoleår det er mulig å melde seg opp til privatisteksamen. Perioden for å melde seg opp i høstsemesteret er 15. august–15. september og perioden for å melde seg opp i vårsemesteret 15. desember-15. januar.
Eksamensavgiften fastsettes hvert år av Stortinget i Nasjonalbudsjettet. For 2011 er eksamensavgiften kr. 367,- per eksamen når man er førstegangsprivatist i faget, og kr. 752,- for forbedringseksamen. [2] Er man lærling skal man i Oslo ikke betale eksamensavgift.
Både privatister og elever på videregående skole har i senere år begynt å benytte mer og mer av privatundervisning. Privatundervisningen kan foregå en-til-en eller i mindre grupper, men utenom skoletiden. Det er et supplement til skoleundervisningen.
[rediger] Førstegangsprivatister
Førstegangsprivatister har ikke karakter i faget fra før og trenger derfor ikke å betale like høy eksamensavgift som forbedringsprivatistene.
- Førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring[3] har muligheten til å gå på en vanlig videregående skole, men velger likevel å lese på egen hånd.
- Førstegangsprivatister uten rett til videregående opplæring er for gamle til å gå på videregående skole og de ønsker å ta fag som de ikke har fra før. Dette kan være for å fullføre vitnemål eller ta enkeltfag som kreves ved opptak til diverse linjer innen høyere utdanning.
[rediger] Forbedringsprivatister
Forbedringsprivatister har allerede karakter i faget, men ønsker å få en bedre karakter, ofte for å komme inn på et studium med høye inntakskrav.
[rediger] Høyere utdanningsprivatister
Antallet privatister (personer uten studierett) på høyskole- og universitetsnivå var ca. 1 700 i 2002, og var nede i knapt 600 i 2007. [4]. Som privatist følger en det samme regelverket for eksamensavvikling som studenter med studierett. Privatister betaler semesteravgift som studenter med studierett, foruten et eget privatistgebyr.
[rediger] Historisk perspektiv
Privatskoler og privatundervisning var vanlig i de foregående århundrene, der det å reise bort for å gå på skole var et mere drastisk tiltak. Mange kjente personer har hatt sin periode som huslærer i bedrestilte familier.
Fra nasjonallitteraturen (blant annet Bondestudentar) kjennes Heltbergs studentfabrikk som lå i Oslo. Fra mellomkrigstiden kjenner vi til at blant andre Jens Bjørneboe gikk på et privat gymnas i Flekkefjord. Gymnaset ble etter krigen til Ringards Realskole (nå nedlagt).
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- Muligheter som privatist på Eksamensoppgaver.org
- Privatist - hva er det? på Ung.no
- Privatistweb.no
- Foreningen for førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring
Skoler som tilbyr kurs
