Presidenten kommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Presidenten kommer
orig. As Young as You Feel
Generell informasjon
SjangerKomedie
Utgivelsesår
  • 15. juni 1951 (1951-06-15) (USA)
Prod.landUSA
Lengde77 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiHarmon Jones
ProdusentLamar Trotti
ManusforfatterLamar Trotti
Basert på«The Great American Hoax» 
av Paddy Chayefsky
MusikkCyril J. Mockridge
SjeffotografJoseph MacDonald
KlippRobert L. Simpson
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker
IMDb

Presidenten kommer (originaltittel: As Young as You Feel) er en amerikansk komedie fra 1951, regissert av Harmon Jones og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Monty Woolley, Thelma Ritter, David Wayne, Jean Peters og Constance Bennett. Filmen handler om en ansatt på et trykkeri som blir tvunget til å pensjonere seg på grunn av at han er over 65 år gammel. Han legger da en plan for å få jobben tilbake. Manus er skrevet av Lamar Trotti, basert på Paddy Chayefskys upubliserte novelle, «The Great American Hoax».

Handling[rediger | rediger kilde]

Thelma Ritter, Allyn Joslyn, David Wayne, Constance Bennett og Monty Woolley i Presidenten kommer.

Da trykkeriet som John R. Hodges (Monty Woolley) er ansatt hos tvinger han til å pensjonere seg på grunn av at de ikke ønsker ansatte over 65 år, legger han en plan. Han finner ut at trykkeriet er eid av Consolidated Motors og bestemmer seg for å utgi seg for å være sjefen i dette firmaet. John farger håret og skjegget, og vender tilbake til trykkeriet på en inspeksjon som Harold P. Cleveland, sjef i Consolidated Motors. Han er nøye med å påpeke at han ikke er fornøyd med firmaets politikk om ikke å ha ansatte over 65 år. Planen hans fungerer, men Joe Elliott (David Wayne), kjæresten til barnebarnet hans, som er ansatt på trykkeriet gjenkjenner han.

Sjefen på trykkeriet, Louis McKinley (Albert Dekker), inviterer John på en stor forretningsmiddag der han blir bedt om å holde en tale. Han holder en glitrende tale om hvor mye eldre arbeidere har å bidra med, og både publikum og pressen er fra seg av begeistring. Når Joe ser bildene av John i avisen prøver han å fortelle kjæresten Alice (Jean Peters) og hennes foreldre Della (Thelma Ritter) og George (Allyn Joslyn) hva som foregår, men blir ikke trodd. John blir også invitert til middag hjemme hos McKinley der han møter McKinleys ensomme kone, Lucille (Constance Bennett). Hun blir svært betatt av den sjarmerende eldre mannen og bestemmer seg etter middagen for at hun ønsker å skilles fra ektemannen. Da John kommer hjem til familien, og de ser at han har farget håret og skjegget, innser de at Joe fortalte sannheten.

Neste dag får den ekte Harold P. Cleveland (Minor Watson) et dilemma når han blir møtt av jubel for sin tale dagen før. For å ikke tape ansikt bestemmer han seg for å late som om det var han selv som holdt talen, men ønsker også å finne bedrageren. Det blir raskt klart hvem bedrageren er, og da McKinley finner det ut latterliggjør han sin kone. Hun ønsker likevel å skilles og oppsøker John hjemme. Da hun forteller ham hva hun har gjort får han henne til å innse at hun egentlig elsker sin ektemann. Samtidig dukker Harold P. Cleveland opp og forsikrer om at John ikke skal få problemer for det han har gjort. Like etterpå kommer McKinley styrtende inn og trygler sin kone om å komme hjem igjen, noe hun går med på. Cleveland tilbyr John å jobbe for han i New York, men John ønsker ikke å reise fra familien sin. Da lover Cleveland at John skal få tilbake jobben sin på trykkeriet, men ber han også om å gi beskjed dersom han får noen flere gode ideer til taler.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Lamar Trotti baserte manus på Paddy Chayefskys upubliserte novelle «The Great American Hoax». Den hadde blitt solgt til Good Housekeeping som aldri publiserte den.[2] Filmen er den første filmatiseringen av en historie skrevet av Chayefsky.[3] Den hadde arbeidstitlene The Great American Hoax og Will You Love Me in December?, før valget til slutt falt på As Young as You Feel.[2] Trotti gjorde noen endringer i Chayefskys historie. Charles E. Wilson, sjefen i General Motors, ble endret til Harold P. Cleveland, sjefen i Consolidated Motors. Talen til John R. Hodges i Chayefskys versjon bidro også til å unngå en ny depresjon og fikk fagforreningen United Automobile Workers til å avslutte streiken sin.[4]

Thelma Ritter var førstevalget i rollen som Della Hodges. Barbara Bates og Leon Ames ble vurdert i rollene som Alice og George Hodges, Louis Calhern og Myrna Loy ble vurdert i rollene som Louis og Lucille McKinley, mens Elisha Cook jr. ble vurdert i rollen som Frank Erickson.[5] Filmen er den tidligere filmklipperen Harmon Jones' regidebut.[6] Et trykkeri i Vernon i California ble brukt for å fremstille trykkeriet i filmen, Acme Printing Services, mens et hus i Pacific Palisades i California ble brukt for å fremstille familien McKinleys hjem.[2]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Bosley Crowther i The New York Times beskrev filmen som munter, skarp og upretensiøs. Han roste både Jones' regi og skuespillerprestasjonene.[7] New York Post syntes filmen var «usedvanlig tilfredsstillende», selv om historien var usannsynlig.[8]

Fjernsynsversjon[rediger | rediger kilde]

The 20th Century Fox Hour-episoden «The Great American Hoax» fra mai 1957, regissert av Don Weis og med Ed Wynn i hovedrollen som John Hodges, er også basert på Chayefskys novelle.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AS YOUNG AS YOU FEEL (U)» (engelsk). British Board of Film Classification. 17. mai 1951. Arkivert fra originalen 12. februar 2017. 
  2. ^ a b c d «As Young As You Feel» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. 
  3. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (engelsk). Billboard Books. s. 76. ISBN 978-0823084142. 
  4. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (engelsk). Billboard Books. s. 77–78. ISBN 978-0823084142. 
  5. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (engelsk). Billboard Books. s. 78–79. ISBN 978-0823084142. 
  6. ^ De La Hoz, Cindy (2007). Marilyn Monroe: Platinum Fox (engelsk). Running Press. s. 32. ISBN 978-0762431335. 
  7. ^ Crowther, Bosley (3. august 1951). «THE SCREEN IN REVIEW; 'As Young as You Feel,' With Monty Woolley Leading the Way, Opens at Palace». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 16. mars 2016. 
  8. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (engelsk). The Overlook Press. s. 18. ISBN 978-0879517182. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Presidenten_kommer&oldid=22797075»