Prerogativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Prerogativ (av latin som spørres først, det vil si fortrinnsrett, særrett)[1] anvendes om kongelig særrett. Ordet benyttes tradisjonelt om privilegier som kun en monark har.

Norge[rediger | rediger kilde]

I takt med reduksjonen av den personlige kongemakten i de siste 200 år i Norge, har ordet fått avgrenset betydning og betegner nå noe som kun regjeringen (Kongen i statsråd) har rett til å bestemme, ikke Stortinget. Eksempelvis gjelder dette innenfor kirkeforvaltningen som kirkelige embete i medhold av blant annet § 4 og § 16 i Grunnloven. Dette skjer i kirkelig statsråd. Kongens myndighet til å fastsette liturgier i Den norske kirke er delegert til Kirkemøtet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsordboka: «Prerogativ»