Praxiteles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Venus Braschi, kopi av Afrodite av Cnidus, München-Glyptotek

Praxiteles (gammelgresk: Πραξιτέλης, fra Athen, sønn av Kefisodotos den eldre, var den mest kjente av de greske billedhoggerne på 300-tallet f.Kr. Han var den første som fremstilte den nakne kvinnekroppen i naturlig størrelse. Hans verker i original er gått tapt, men han er av de mest kopierte av de romerske håndverkerne som laget pastisjer av gresk kunst. Han var også kjent nok til at han ble skrevet om av samtidige forfattere, inklusive Plinius den eldre. Noen av statuene ble også avbildet på mynter der myntene fortsatt eksisterer.

Noen forfattere har hevdet at der har vært to med samme navn. Den greske navneskikken lot ofte et navn gå igjen med to generasjoners mellomrom, slik at en forestiller seg at det var den første Praxiteles (og samtidige til Fidias) som startet skulpteringen, mens det var sønnesønnen som laget de vakreste statuene. Teorien lar seg ikke bekrefte.

Praxiteles skulle ifølge samtidige kilder ha brukt kurtisanen og hetæren Fryne fra Thespiai som modell. Dette har ført til spekulasjoner som har gitt kunstneriske utslag som maleri av Jean-Léon Gérôme, komisk opera av Camille Saint-Saëns og skyggeteaterforestilling av Charles Maurice Donnay.

Det regnes for sikkert at han ikke var virksom under regimet til Aleksander den store, som ellers nok ville ha engasjert ham. Plinius den eldres tidfesting omkring 364 f.Kr. refererer trolig til ett av hans mere kjente verk.

Hans skulpturer kjennetegnes ved:

  1. Han valgte å fremstille mennesker og ungdommelige guder, som Apollon, Hermes og Afrodite, framfor de eldre gudeskikkelsene på Olympen. Statuene var i fineste marmor fra Paros og bemalt av maleren Nicias.
  2. Trær, draperier og andre støttegjenstander ble integrert i verket.
  3. Figurene var laget for å betraktes forfra eller bakfra mere enn fra siden
  4. Der er ingen rett loddlinje – figurene er litt svaie.
  5. Ansiktene er 3/4-vendt fra en midtstilt betrakter.

Disse punktene vil få en kjenner til å vurdere om figuren er en Praxiteles-kopi, men gir ingen absolutt sikkerhet for det.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]