Praktbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Praktbiller
Anthaxia quadripunctata
Anthaxia quadripunctata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Buprestidae, Buprestoidea
Norsk(e) navn: Praktbiller
Hører til: Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 15 000, 30 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Praktbiller (Buprestoidea) er en artsrik gruppe av biller som bare omfatter én familie, som også kalles praktbiller (Buprestidae). Disse billene utvikler seg i død ved, og mange arter har gått tilbake fordi dette habitatet er uvanlig der det drives moderne skogbruk. De voksne praktbillene flyr gjerne i solskinn og kan finnes på blomster.

Som navnet skulle tyde på er mange av billene ganske vakre, gjerne skinnende metalliske på farge. Noen tropiske arter brukes som smykker, og i deler av Asia er det også vanlig å holde disse billene som kjæledyr. De fleste av de norske artene er forholdsvis små.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til store (2 – 65 mm), som oftest avlange og noe flate biller, de fleste med metalliske farger. Hodet er temmelig bredt, vanligvis nesten så bredt som brystskjoldet (pronotum) og antennene er trådformede og forholdsvis korte, vanligvis omtrent så lange som hodets bredde. Fasettøynene er høyere enn brede. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, gjerne bredest rundt midten, men det kan også være tilsmalnet framover. Dekkvingene er avlange, som oftest noe tilspisset bak, med eller uten punktrekker, ofte med store, grunne lengdegroper. Der er gjerne mer eller mindre metallglinsende, ofte med kontrasterende flekker eller fargemønstere. Beina er forholdsvis korte og slanke. Larvene er karakteristiske, avlange, med en lite fremtredende hodekapsel men kraftige kjever. Forbrystet (prothorax) er kraftig utvidet bak hodet, resten av kroppen avsmalnende bakover. De ulike segmentene er tydelig markerte slik at kroppen blir nærmest perlekjede-formet.

Lang larvetid[rediger | rediger kilde]

De fleste praktbillenes larver utvikler seg i ulike slags død ved. Billene legger egg på nylig døde stammer, men larveutviklingen kan ta ganske lang tid. Ved er næringsfattig og larvene vokser derfor langsomt. Det har hendt at praktbiller har klekket fra bygningstømmer etter mange år – enkelte arter har brukt opptil 50 år på larveutviklingen.

Spesialist på skogbranner[rediger | rediger kilde]

Noen arter er sterkt spesialiserte. Sotpraktbillen (Oxypteris acuminata) utvikler seg i ved som nylig har brent, og disse billene dukker opp utrolig raskt etter en skogbrann – de er ofte på plass mens det ennå ryker fra brannfeltet. Trolig reagerer billene på infrarød stråling (varmestråler) og kan komme flyvende langt borte fra til en brann. Utenom skogbranner ser man dem nesten aldri. Denne arten hører til en gruppe av arter av insekter og sopp som er helt avhengig av jevnlige skogbranner for å overleve.

Noen skadedyr[rediger | rediger kilde]

Noen praktbiller gjør en del skade på tømmer, men de norske artene er for fåtallige til å være noe problem. Det finnes også arter som minerer i stengler og blad på urter.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Buprestis novemmaculata
Anthaxia brevis
Agrilus biguttatus
Trachys minutus

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olberg, S. 2007. Agrilus cyanescens Ratzeburg, 1837 (Buprestidae) and Xyleborus monographus (Fabricius, 1792) (Curculionidae) – two new but probably extinct Norwegian Coleoptera. Norwegian Journal of Entomology 54: 115-116.
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om praktbiller s. 280-282.

Eksterne lenker - Bilder[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Buprestidae – bilder, video eller lyd