Prakritspråk
Prakritspråk (fra prakrta) er en benevnelse for de indoiranske språkene som ble brukt som morsmål i det gamle India. Prakritspråkene sto i samme stilling til sanskrit som vulgærlatin gjorde til latin.
Prakritspråkene var folkelige språk brukt til alminnelig tale. De er videreutviklinger av sanskrit eller vedisk, og står som motsetning til sanskrit som vedvarende ble brukt som skriftspråk. Men noee prakriter utviklet også sin egen litteratur.
Den kjenteste prakrit er pali som brukes til Tripitaka og andre buddhistiske skrifter. Det læres og brukes stadig i buddhistiske templer. Pali har gjennom buddhismen hatt innflytelse på andre språk som khmer og thai.
Der er forskjellige oppfatninger om hvilke språk som skal medregnes til prakritene. Noen sier det er alle språk som er utviklet fra sanskrit, andre avgrenser til bestemte (men ikke nødvendigvis sammenfallende) perioder eller etter hvilke religioner de talende tilhørte – og de vil så typisk ikke medregne pali.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Glasenapp, Helmuth von: Die Literaturen Indiens von ihren Anfängen bis zur Gegenwart, Kroener 1961.
- Hinüber, Oskar von: A Handbook of Pali Literature, Berlin/New York 2000. ISBN 978-3-11-016738-2
- Hinüber, Oskar von: Das ältere Mittelindisch im Überblick, Wien 1986, 2. Aufl. 2001
- Katre, S.M.: Prakrit Languages and their contribution to Indian culture, Poona (Deccan College) 1964
- Mylius, Klaus: Die Geschichte der altindischen Literatur, Bern/München/Wien 1988.
- Pischel, R.: Comparative Grammar of the Prakrit Languages, translated from the German by S. Jha, Delhi 1965