Prøyssisk åpning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Etter 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Sf6

Prøyssisk er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Sf6. Svarts 3. trekk som går til angrep på den hvite bonden på e4, er atskillig skarpere enn 3...Lc5 som hadde ført til italiensk. Åpningen er svært gammel og ble analysert allerede i 1580 av Giulio Cesare Polerio.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Hvis hvit ønsker en roligere stilling er dekning av e4-bonden med 4.d3 et konservativ mulighet. Åpningen går over til den rolige «Giuocco Pianissimo» varianten av Italiensk etter 4...Lc5. Andre trekk er 4...Le7, 4...h6 eller det aggressive 4...d5.

Forsøk på å dekke bonden med 4.Sc3 fungerer ikke så bra. Svart kan spille 4...Sxe4! 5.Sxe4 d5, som vinner tilbake offiseren og overtar kontroll over sentrum. Hvis 4.Sc3 likevel spilles er det med tanke på å spille den spekulative Boden-Kieseritzky gambitten 4.Sc3 Sxe4 5.0-0.

Sentrumsbruddet 4.d4 gir hvit rask utvikling, men svart får slått ut de hvite sentrumsbøndene og får som regel utligning.

En av de mest kritiske testene er 4.Sg5 som truer på f7 og nesten forsert vinner en bonde, selv om tempotapet med springeren gjorde at spillere som Siegbert Tarrasch stemplet trekket som amatørmessig («ein richtiger Stümperzug»). Variantene kan være svært skarpe. Traxler-varianten 4...Lc5 ignorerer trusselen for rask utvikling. Flere ville varianter har blitt analysert til evig sjakk. Vanligere er 4...d5 5.exd5. Nå er 5...Sxd5?! svært risikabelt grunnet 6.Sxf7!? med farlig angrep eller det mer konservative, men også aktive 6.d4. Istedet pleier svart å ofre bonden med 5...Sa5, 5...b5 eller 5...Sd4.