Potters Bar-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Potters Bar-ulykken
Detaljer
Dato  10. mai 2002
Tidspunkt  12:58 BST
Ulykkessted  Potters Bar, Hertfordshire, England
Koordinater  51°41′49,2″N 0°11′38,4″V
Jernbanelinje  East Coast Main Line
Type ulykke  Avsporing
Årsak  Pens i dårlig tilstand
Tog
Antall tog  1
Operatør  Wagn
Passasjerer  151
Omkomne  7
Skadde  Over 70

Potters Bar-ulykken var en togulykke som inntraff 10. mai 2002 i Potters Bar i Hertfordshire, England, da et nordgående tog sporet av i høy fart. Syv omkom og elleve ble alvorlig skadd.

Ulykken[rediger | rediger kilde]

Toget fra West Anglia Great Northern forlot King's Cross stasjon i London kl. 12.45, med King's Lynn i Norfolk som mål. I en fart på omkring 160 km/t krysset det en pens rett før Potters Bar stasjon kl. 12.55. Da den siste vognen kjørte over pensen sporet den av og snudde seg 90 grader. Den skled inn på stasjonen, hvor den for opp på plattformen i rett vinkel og stoppet under plattformtaket. Den ene enden av vognen traff siden på en bro, og vrakgods ble da slengt ned på veien nedenfor.

Seks av de omkomne var passasjerer på toget, mens den syvende ble drept av fallende vrakgods.

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

En rapport fra Health and Safety Executive (HSE) ble publisert i mai 2003. Den konkluderte med at pensen var dårlig vedlikeholdt, og at dette var hovedårsaken til ulykken. Boltene som holdt svilleene hadde løsnet eller manglet fullstendig, noe som førte til at det var bevegelse i pensen mens toget kjørte over. Pensen hadde blitt sjekket 1. mai av et arbeidsteam fra det private selskapet Jarvis, og det hadde blitt foretatt en visuell kontroll dagen før ulykken, uten at problemer hadde blitt rapportert.

Rett etter ulykken hevdet Jarvis at pensens tilstand var et resultat av sabotasje, og at det ikke var vedlikehold som var problemet. Ingen beviser for sabotasje har blitt funnet. HSEs rapport fant også at andre penser i området ved Potters Bar hadde lignende defekter, dog ikke like alvorlige. I rapporten het det at det dårlige vedlikeholdet «antagelig oppstod på grunn av manglende forståelse for designen og sikkerhetskravene».

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Ulykken utløste en stor debatt om hvorvidt private vedlikeholdsfirmaer var for lite opptatt av opplæring og sikkerhet. I 2003 annonserte Network Rail, som eier sporene og infrastrukturen i den britiske jernbanen, at alt vedlikehold av sporene ville bli gjort av selskapet selv. Bruken av private entreprenører er dermed avsluttet med unntak av større utviklingsprosjekter.

28. april 2004 sendte Jarvis et brev til ofrenes pårørende hvor selskapet innrømte ansvar for ulykken, og forklarte at de ville akseptere økonomiske krav innenfor lovens rammer. 3 millioner pund ble satt av til kompensasjoner. Selskapets direktør ba også om unnskyldning for de svarene som var gitt rett etter ulykken.

Ofrene[rediger | rediger kilde]

De omkomne i ulykken var:

  • Austen Kark, 75
  • Emma Knights, 29
  • Chia-hsin Lin, 29
  • Alexander Ogonwusi, 42
  • Agnes Quinlivan, 80
  • Jonael Schickler, 25
  • Chia-Ching Wu, 30

Forfatteren Nina Bawden ble alvorlig skadet, og hennes mann, Austen Kark, omkom.

Se også[rediger | rediger kilde]