Potidaia
Potidaia (gresk: Ποτίδαια) var en gresk by i oldtiden som ble grunnlagt som koloni av korintere en gang rundt 600 f.kr. på det smaleste punktet på Pallenehalvøya, som ligger lengst vest av de tre halvøyene på sørenden av Khalkidiki i nordlige Hellas. På det gamle stedet ligger i dag en ny by som heter Nea Poteidaia (gresk: Νέα Ποτείδαια, også Νέα Ποτίδαια). Den lille byen, som har navn etter den gamle som «Nye-Potidaia», ligger 33 km sørvest for Polygyros. Den ble grunnlagt i 1922 og har i dag en befolkning på rundt 900 mennesker. Byen ble grunnlagt på nytt av flyktninger fra østlige Trakia og Kololimnos.
Historie[rediger | rediger kilde]
Oldtidens Potidea ble opprettet en gang en tiden 600 f.Kr. på Pallenehalvøya. Som navnet på kolonien indikerer var dens skytsgud Poseidon.
Under den militære ekspedisjonen til perserkongen Xerxes da han invaderte det greske fastlandet i 479 f.Kr., ble byen beleiret av perserne. Imidlertid ble byen reddet av tsunami, det vil si meget stor bølge som slo inn over land. Det er den tidligste nedtegnede tsunami i historien.[1] Den greske historikeren Herodotos har fortalt at de persiske angriperne forsøkte å utnytte en uvanlig hendelse av lavvann da de ble overrasket av «en stor flodbølge, høyere, slik folk på stedet sier, enn noen av de mange som hadde vært sett tidligere.»[2] Hundrevis av persere skal ha druknet. Moderne jordskjelvmodeller i nordlige Egeerhavet i nærheten av halvøya indikerer at framtidige jordskjelv i området kan produsere betydelige tsunamibølger.[3][4]
Til tross for flodbølgen, ble byen til sist erobret. Et år etter beleiringen ble det samlet en hær som sto imot en ny beleiring fra den persiske hærføreren Artabazos II. Det samme året var Potidea den eneste byen i Makedonia, som sammen med andre greske byer, deltok i slaget ved Plataiai den 27. august 479 f.Kr. hvor utfallet ble at perserne ble jagd ut av Hellas.
Potidea var medlem av den første allianse mellom Athen og Delos, men folket gjorde opprør mot Athen i 432 f.Kr. og gikk ut av forbundet i 432-431 f.Kr. med støtte fra Korint og kong Perdikkas II av Makedonia. I 431 f.Kr. ble byen beleiret og underkastet av den athenske hærføreren Kallias II, og grunnet slaget ved Poteidaia i 430 f.Kr. Den ble deretter tvunget til å ta imot bosettere fra Athen. Da peloponneskrigen var over ble Potidea frigjort fra Athens herredømme i 404 f.Kr., men Athen gjenerobret byen i 361 f.Kr. og den mottok sin andre bølge av athenske innflyttere. I 356 f.Kr. ble byen erobret av Filip II av Makedonia som lot byen bli rasert og jevnet med jorden før den ble overlatt til byen Olynthos som lå rundt 10 km unna.
Etter en periode hvor byen hadde vært forlatt i rundt 40 år lot den greske hærføreren Kassandros, som hadde overtatt tronen i kongeriket Makedonia, lot byen i 316 f.Kr. bli gjenoppbygget på det samme stedet som den tidligere byen. Han oppkalte den etter seg, Kassandreia, kanskje en indikasjon på at han hadde til hensikt å la det være sin kommende hovedstad eller kanskje en flåtebase. I den påfølgende perioden inntil Makedonia ble erobret av Romerriket i 168 f.Kr., utviklet Kassandria seg til å bli en av de mektigste byene i Makedonia. Det er ganske sikkert at det var i denne perioden at kanalen ble åpnet opp gjennom halvøya og som bedret sjøfarten, foruten å gi et oppsving for handelen og den økonomiske utviklingen.
I romersk tid fikk byen en ny oppblomstring. Potideas nedgang er knyttet til hunernes invasjoner som invaderte Makedonia i 540 e.Kr. Til tross for den østromerske keiser Justinian I den store anstrengelser det samme århundre, ble byen etter hvert fullstendig forlatt i henhold til de historiske kildene. Byens festning, som var av stor betydning for å trygge hele halvøya, ble utbedret av Johannes VIII Palaiologos, den nest siste keiseren av Det bysantinske riket, i 1407 og senere av republikken Venezia da de ble gitt byen Thessaloniki i 1423 i et forsøk på forhindre at den ble tatt av de muslimske osmanene, men i 1430 havnet den likevel inn under Det osmanske riket. Det betydde at den ble forlatt og gikk tapt.
Under den greske selvstendighetskrigen mot osmanene (tyrkerne) i 1821, forskanset folket på Khalkidiki seg i festningen i Kassandria. De kjempet hardt imot angriperne inntil de ble stormet og massakrert, og kanalen «var rød av blod». Dette blir minnet med markeringer hvert eneste år den 14. november. Etter selvstendighetskrigen ble det gamle festningsverket utbedret og benyttet på nytt, og kanalen ble også forbedret. Området ble dog ikke bosatt før i 1922 da det ble tatt imot greske flyktninger og en ny by ble opprettet på det samme stedet som de to gamle byene.
Annet[rediger | rediger kilde]
- Den fiktiv figuren «Gabrielle» i eventyrserien Xena: Warrior Princess ble født i Potidaia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Smid, T. C. (April 1970): «'Tsunamis' in Greek Literature» i: Greece & Rome, 2. utg., Vol. 17, No. 1, s. 100-104 (102f.)
- ^ Herodotos: The Histories, 8.129
- ^ Warning signs from ancient Greek tsunami, Heritagedaily
- ^ Persian invaders of Greece 'did perish in tsunami', BBC 20. april 2012
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Ancient Coinage of Macedonia, Potidaea», antikke mynter fra Potidaia