Poststreiken i USA 1970

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richard Nixon beordret militæret til å bryte streiken

Poststreiken i USA 1970 var en streik blant ansatte i det amerikanske postverket i mars 1970. President Richard Nixon utkommanderte militæret og Nasjonalgarden i et forsøk på å distribuere posten og bryte streiken. Konflikten førte til en omfattende omorganisering av postverket og innføring av tariffavtale for postansatte.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På det aktuelle tidspunktet var tariffavtaler i postverket forbudt ved lov. Postansatte følte at arbeidsvilkårene var dårlige, og at arbeidsmiljøet var utrygt og helsefarlig. Postverkets ledelse opptrådte gammeldags og lempfeldig. Uformelle forsøk blant de ansatte på å oppnå høyere lønn og bedre arbeidsforhold, hadde vist seg å være resultatløse.

Streiken[rediger | rediger kilde]

Streiken begynte 18. mars 1970. I starten ble kun ansatte i New York berørt, men etterhvert ble mer enn 210 000 ansatte tatt ut av tjeneste. President Nixon opptrådte på fjernsyn og beordret til ansatte tilbake på jobb, men talen hans bidro kun til å forsterke de streikendes besluttsomhet og provoserte postansatte ved ytterligere 671 steder i andre byer til å slutte seg til streiken. Tjenestemenn i andre føderale etater kunngjorde også at de ville streike hvis Nixon gikk til rettslige skritt mot de streikende postansatte.

Streiken lammet landets postvesen og stoppet utleveringen av pensjoner, trygdeutbetalinger, skatteoppgjør, folketellingsskjemaer og høringsbrev. Bedrifter leide flyvemaskiner og lastebiler for å levere publikasjoner og brev.

Nixon talte til nasjonen igjen 25. mars og beordret 24 000 soldater til å distribuere posten. Operasjon Graphic Hand hadde på sitt meste over 18 500 soldater utplassert ved 17 postkontorer i New York.

Konflikten ble løst etter to uker med intens megling, der arbeidsminister William Usery jr. spilte en sentral rolle.

Følger[rediger | rediger kilde]

Fagforeninger, regjeringsmedlemmer og kongressmedlemmer forhandlet seg frem til en avtale som gav fagforeningene det meste de hadde bedt om, men som også etablerte et rettslig rammeverk for omorganisering av postverket.

I henhold til rammeverket fikk fagforeningene rett til å fremforhandle tariffavtaler om lønn og arbeidsvilkår.

1. juli 1971 slo fem fagforeninger seg sammen til American Postal Workers Union, verdens største fagforening for postansatte.