Posthorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Posthorn

Posthornet er et signalhorn som tidligere var en del av utstyret til postbøndene og landpostbudene. I byene ble posthornet brukt til å varsle postens ankomst og avgang. Ellers skulle postbøndene, som fraktet posten i stafett, blåse i hornet når de nærmet seg skifte. Dette var da et signal til avløseren, neste postbonde, om å gjøre seg klar - posten skulle fram. På trange veistykker skulle Postens menn «blæse udi Posthornene, at hvo som dem der maatte møde, skulle vide at lade dem Plads til at forbie passere, paa det at posten ey i saamaade skulle hindres eller Opholdes,…».[1]

I Norge ble ikke posthorn tatt i bruk før i 1730. Ellers i Europa kjenner man til bruk av posthorn allerede på 1500-tallet. Trolig var det Wilhelm Resen, amtmann i Lister og Mandal amt, som sto bak forslaget om å ta i bruk posthorn i Norge. I 1730 skrev han til generalpostdirektøren og foreslo at de som fraktet posten fra Kristiansand burde utstyres med posthorn. I kongelig resolusjon av 8. april samme år ble det vedtatt at det skulle bevilges 150 daler til innkjøp av posthorn og skilt til samtlige norske postbønder.

Posthornet har også reddet liv. I begynnelsen av januar 1903 ble postføreren Gunnar Turtveit tatt av et snøras i Seljestadjuvet mens han var på vei med posten mellom Odda og Røldal. Turtveit ble begravd under flere meter med snø, men ved hjelp av posthornet sitt klarte han etter 56 timer å grave seg ut. Postmuseet på Lillehammer har en stor samling posthorn, og Turtveits horn befinner seg i denne. Dessverre er det ikke mulig å skille dette hornet fra de andre hornene museet besitter.

Posthornet har vært motiv eller delmotiv på flere frimerker og frimerkeserier i flere land. Posten i Norge kan imidlertid skilte med at posthornserien for odde- og småbeløp er den lengstlevende frimerkeserien med samme motiv i verden, siden den har eksistert nesten uendret i over hundre år.

Hornet har dessuten vært en del av logoene til flere lands postetater, og kan fortsatt gjenkjennes i stilisert form på Postens saker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannessen, Finn Erhard(1997): Alltid underveis, ISBN: 82-90545-63-0