Post (album)

Post
	Studioalbum med Björk
Utgitt	13. juni 1995
Innspilt	1994-1995
Sjanger	Pop, electronica
Språk	Engelsk
Plateselskap	One Little Indian
Produsent(er)	Björk, Nellee Hooper, Graham Massey, Tricky, Howie B, Marius de Vries
	Plass i kronologi

Post er islandske Björks andre internasjonale soloalbum, utgitt i 1995. Post ble en både kritisk og kommersiell suksess og solgte til platina i flere land, inkludert Storbritannia, USA, Canada og Australia. Post bygget på det samme elektroniske pop-soundet til stede på hennes forrige album, Debut, og flørtet med andre sjangre, blant annet jazz og trip hop.

Albumtittel[rediger | rediger kilde]

Björk ga albumet navnet Post ettersom hun så det og Debut som en slags "serie". Debut ble skrevet før hun flyttet til England mens Post ble skrevet etter. I tillegg følte hun at albumet "postet" følelsene hennes.

Musikkstil[rediger | rediger kilde]

Samtidig som det fulgte Debuts elektroniske pop, eksperimenterte Post med flere sjangere, og Björk kalte det selv "musikalsk promiskuøst". Hun sa også at hennes "musikalske hjerte" var "spredt" på den tiden og ville vise dette gjennom Post – fra den industrielle "Army Of Me" til 50-talls-jazzen gjennom "It's Oh So Quiet", og fra trip hop-eksperimenteringen på "Enjoy", "Possibly Maybe" og "Headphones" til den cinematiske "Isobel".

Tema og låtskriving[rediger | rediger kilde]

Björk anså Post å være fryktløs og taklet følelsene til "en jente som forlot hjemmet sitt og står ovenfor en ny, uutforsket verden".

"Army Of Me" samt "The Modern Things" ble skrevet av Björk og Graham Massey før innspillingen av Debut. "Army Of Me" handler om å komme videre med livet uten å klage. "Hyperballad", inspirert av en drøm, handler om – ifølge Björk – å "gi fra seg deler av seg selv når man er i et forhold, da selve forholdet blir viktigere enn partnerne som individer". "The Modern Things" beskriver at teknologi tar over verden og ble skrevet i respons til folkets frykt for den "sjelløse teknologien". "Isobel", skrevet av Björk og Sjón, handler om en kvinne, "gift med seg selv", som har isolert seg fra det moderne liv. "Possibly Maybe" ble skrevet om Björks mislykkede forhold med Stéphane Sednaoui, samtidig som "I Miss You" handler om å forelske seg i en man ennå ikke har møtt. "Headphones" ble skrevet til Graham Massey som takk for mixtapene hans, og som et "kjærlighetsbrev til lyd".

Sporliste[rediger | rediger kilde]

«Army Of Me» (3:54)
«Hyperballad» (5:21)
«The Modern Things» (4:10)
«It's Oh So Quiet» (3:38)
«Enjoy» (3:57)
«You've Been Flirting Again» (2:29)
«Isobel» (5:47)
«Possibly Maybe» (5:06)
«I Miss You» (4:03)
«Cover Me» (2:06)
«Headphones» (5:40)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.