Post (album)
| Post | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Type | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Björk | |||||
| Utgitt | 13. juni 1995 | |||||
| Innspilt | 1994-1995 | |||||
| Sjanger | Pop, electronica | |||||
| Lengde | 46:10 | |||||
| Plateselskap | One Little Indian | |||||
| Produsent(er) | Björk, Nellee Hooper, Graham Massey, Tricky, Howie B, Marius de Vries | |||||
| Kronologi | ||||||
|
||||||
Post er islandske Björks andre internasjonale soloalbum, utgitt i 1995. Post ble en både kritisk og kommersiell suksess og solgte til platina i flere land, inkludert Storbritannia, USA, Canada og Australia. Post bygget på det samme elektroniske pop-soundet tilstede på hennes forrige album, Debut og flørtet med andre sjangre, blant annet jazz og trip hop.
Innhold |
Albumtittel [rediger]
Björk ga albumet navnet Post ettersom hun så det og Debut som en slags "serie". Debut ble skrevet før hun flyttet til England mens Post ble skrevet etter. I tillegg følte hun at albumet "postet" følelsene hennes.
Musikkstil [rediger]
Samtidig som det fulgte Debuts elektroniske pop, eksperimenterte Post med flere sjangere, og Björk kalte det selv "musikalsk promiskuøskt". Hun sa også at hennes "musikalske hjerte" var "spredt" under den tiden og ville vise dette gjennom Post – fra den industrielle "Army Of Me" til 50-talls-jazzen gjennom "It's Oh So Quiet", og fra trip hop-eksperimenteringen på "Enjoy", "Possibly Maybe" og "Headphones" til den cinematiske "Isobel".
Tema og låtskriving [rediger]
Björk anså Post som å være fryktløs, og taklet følelsene til "en jente som forlot hjemmet sitt og står ovenfor en ny, uutforsket verden".
"Army Of Me" samt "The Modern Things" ble skrevet av Björk og Graham Massey før innspillingen av Debut. "Army Of Me" handler om å komme videre med livet uten å klage. "Hyperballad", inspirert av en drøm, handler om – ifølge Björk – å "gi fra seg deler av seg selv når man er i et forhold, da selve forholdet blir viktigere enn partnerne som individer". "The Modern Things" beskriver at teknologi tar over verden, og ble skrevet i respons til folkets frykt for den "sjelløse teknologien". "Isobel", skrevet av Björk og Sjón, handler om en kvinne, "gift med seg selv", som har isolert seg fra det moderne liv. "Possibly Maybe" ble skrevet om Björks mislykkede forhold med Stéphane Sednaoui, samtidig som "I Miss You" handler om å forelske seg i en man enda ikke har møtt. "Headphones" ble skrevet til Graham Massey som takk for mixtapene hans, og som et "kjærlighetsbrev til lyd".
Sporliste [rediger]
- «Army Of Me» (3:54)
- «Hyperballad» (5:21)
- «The Modern Things» (4:10)
- «It's Oh So Quiet» (3:38)
- «Enjoy» (3:57)
- «You've Been Flirting Again» (2:29)
- «Isobel» (5:47)
- «Possibly Maybe» (5:06)
- «I Miss You» (4:03)
- «Cover Me» (2:06)
- «Headphones» (5:40)
Eksterne lenker [rediger]
Denne musikkalbum-relaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
