Post-it

Post-it er en notisblokk hvor hvert blad har en stripe med svakt lim på baksiden, slik at lappen kan festes på for eksempel et annet papir uten at dette blir skadet av limet.

I den opprinnelige versjonen var det et kanarigult kvadrat med 7,5cm sidelengde. Post-it ble oppfunnet i 1968 av forskeren Spencer Silver ved 3M company. Post-it produseres av 3M, navnet Post-it og den kanarigule fargen er registrerte varemerker for 3M.

Historie Ideen som ledet til post-it lappen slik vi kjenner den i dag stammer fra en kjemiker som het Spencer Silver. Den ble senere raffinert av forskerne Henry Courtney og Roger Merril, og ble hele tiden støttet av en av bedriftens ledere.

Silver jobbet i selskapet 3M, som hadde teip og forskjellige typer limpapir som sine store produkter, og hovedretningen for forbedringer var å kontinuerlig finne frem til produkter som hadde større bindingsevne.

3Ms konsernsjef, William L. McKnight, hadde en ubøyelig tro på at en ledelse som er intolerant og destruktiv kritisk når det blir gjort feil, fører til høy risiko for å drepe kreative initiativer som kan gi gevinst og stor fremgang. Filosofien hans var også bygget på å dele selskapet i relativt små avdelinger, slik at avdelingslederen kunne navnene til sine medarbeidere. 3M hadde noe som het ”15%-regelen”, som sa at bortimot alle i bedriften hadde frihet til å arbeide med det de ville i 15 % av den samlede arbeidstiden så lenge det var produktorientert og relevant. Med andre ord, tid til å ”leke”.

Dette miljøet førte til at Silver, som hadde funnet frem til et spesielt kjemisk stoff som han trodde kunne bedre bindingsevnene, bestemte seg for å eksperimentere. Driveren var nysgjerrighet da han prøvde å ha en langt større mengde av dette stoffet i blandingen enn det som var foreskrevet. Det han oppdaget var motsatt av det han trodde kom til å skje. Limet ble en type løst lim som ikke klistret seg helt fast, men som kunne løsnes igjen (istedenfor et fastere lim som han trodde han kom til å lage). Silver visste ikke hva det kunne brukes til, annet enn at han visste at dette hadde en eller annen form for potensial. Han hadde altså funnet en løsning uten å vite hvilket problem det løste. Det beste han kom frem til var en tavle satt inn med det løse limet, som man kunne feste lapper på, men dette ble aldri noe populært produkt. Silver ”satt fast” i den mentale modellen om at noe enten har lim på seg eller ikke har lim på seg. Utenfor den mentale modellen lå tanken om at noe kunne være delvis belagt av lim.

Et gjennombrudd skjedde da en ny aktør kom på banen. Dette var Geoff Nicholson, som var avdelingsleder for den kommersielle teipavdelingen. Han var lei av tradisjonelle produkter, og grep dermed tak i Silvers ”løsning”, og satte i gang en ny jakt etter ”problemet”. Arthur Fry var en del av dette teamet, og han skulle ta det vesentlige steget til å finne løsningen i det han kalte ”et av disse kreative øyeblikkene”. I tillegg til å være kjemiker, var han på fritiden leder for et sangkor, og brukte dermed papirslipper for å holde rede på sidene for de sangene koret skulle fremføre. Problemet var at papirslippene hadde en tendens til å falle ut. En kobling oppstod hos Fry, hva med å bruke det løse limet til å holde papirslippene på plass? Istedenfor å gjøre som med tavlen Silver lagde, snudde han det hele rundt og plasserte limet på selve papiret. Han hadde funnet det riktige ”problemet”. Denne innsikten består i at en plutselig klarer å se et problem fra en helt ny vinkel, eller at det plutselig ”ramler ned i hodet på en”.

Selv om ”problemet” til ”løsningen” var funnet, gjensto det fortsatt en god del arbeid. Forskerne Courtney og Merill brukte mye tid på å perfeksjonere produktet frem til post-it lappene slik vi kjenner dem i dag.

Kaufmann, Geir. 2006. Hva er kreativitet?. Oslo: Universitetsforlaget.