Portugisisk vannhund

Portugisisk vannhund
Cão de Água Português
Hundetype	apporterende fuglehund, vannhunder
Opprinnelse	Portugal
Egenskaper	bruks- og familiehund
Livsløp	7-15 år
Størrelse	mellomstor (16-25 kg)
Passer for	erfarne
	Anerkjennelser
FCI	Gruppe 8, seksjon 3 ; (FCI #037)
AKC	Working
CKC	Working dogs
KC	Working
UKC	Gun Dog Breeds
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Portugisisk vannhund (FCI #37) er en mellomstor hunderase med opphav i Algarve-området i Portugal. Den regnes som progenitor for flere apporterende vannhunder.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer en rekke sagn og myter om rasens opphav, men de lar seg vanskelig dokumetere. Noen mener at typen nedstammer fra barbet og andre lokale hundetyper, mens andre tror den kan være en progenitor for alle vannhunder. Mange drar også linjene tilbake til Asia, der typen tillegges å ha hatt forskjellige oppgaver. Det er ikke fremlagt konkrete bevis for opphav i Asia.^{[trenger referanse]}

Et sagn forteller om en munk som i 1297 skal ha beskrevet en hund som minner sterkt om portugisisk vannhund, i det hunden i enkle ordelag beskrives å ha en pels med såkalt løveklipp. Hunden skal ha reddet en døende seiler opp fra sjøen. Det er imidlertid svært vanskelig å dokumentere primærkilden til denne konkrete hendelsen, som gjerne refereres når rasen beskrives på internett og i andre medier. Når typen oppsto er det derfor vanskelig å føre konkrete bevis for. Hunder av en lignende type er imidlertid beskrevet langt tilbake i tid i flere portugisiske kilder.

Rundt 1930 var rasen nærmest utdødd som følge av endringer i fiskerinæringen, men interessen tok seg gradvis opp igjen. På 1970-tallet – i kjølvannet av den portugisiske revolusjonen – var rasen på nytt truet av desimering. Det fantes bare 17 registrerte hunder i Portugal og USA.

FCI anerkjente rasen i 1966. Eksteriøret har ikke forandret seg vesentlig på mange år, men noen nye fargekombinasjoner har dukket opp. For eksempel hvit med sorte/brune avtegninger, en kombinasjon den portugisiske kennelklubben har reagert negativt på. Fra mars 2009 foreligger det derfor en ny rasestandard som begrenser mengden av hvitt.

Portugisisk vannhund kom til Norge i 1979, da to hunder ble importert hit. Ved inngangen til 2010 besto den norske populasjonen av omkring 400 individer, og interessen for rasen var økende. Mellom 1980 og 2009 registrerte NKK 786 individer. Av disse ble hele 420 registrert i perioden 2008-2010. Raseklubben for Portugisisk Vannhund ble stiftet den 3. desember i 2003 og samarbeider med NKK. I tillegg er Norsk Portugisisk Vannhund Klubb etablert her.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Portugisisk vannhund er en mellomstor hunderase som eksisterer i to hårlagsvarianter; langhåret med bølget, glinsende pels, og krøllet med noe kortere og mattere pels. Kroppen er nesten kvadratisk og har en svakt konveks profil. Den er harmonisk, robust og meget muskuløs.

Pelsen er voksende, og røyter derfor ikke, vannavstøtende og mangler underull. Den skal være ensfarget hvit, svart eller brun, eller ha en kombinasjon av svart eller brunt med innslag av hvitt.

Hanhundene er 50-57 cm. i mankehøyde med en idealhøyde på 54 cm. Vekten skal ligge på mellom 19 og 25 kg. Tispene har en idealhøyde på 46 cm, og ligger mellom 43 og 52 cm i mankehøyde. Tispene veier mellom 16 og 22 kg.

For å kunne svømme godt, klippet fiskerne hundene sine i en funksjonell frisyre, kalt løveklipp. Pelsen på framparten skulle være lang, slik at hunden kunne holde på varmen i kaldt vann og ha beskyttende «krave» mot bitt fra fisken. Frisyren skulle videre også hjelpe hunden med å stabilisere kroppen da den hoppet ombord i båten. Bakparten ble klippet kort, slik at pelsen ikke skulle hindre hunden da den svømte. To tredeler av halen ble også klippet, mens den resterende tredjedelen (i form av en dusk) skulle virke som et ror da hunden svømte. Det er også vanlig å barbere snuten på hundene. Det hevdes at løveklipp av hund kan ha eksistert i mer enn 700 år. Løveklipp er fortsatt obligatorisk for rasen når en hund skal stilles ut.

I USA brukes også en klipp som kalles retrieverklipp, i tillegg til modifiserte former av løveklipp. Under retrieverklipp klippes hunden jevnt over hele kroppen, slik at kun cirka 2,5 cm av pelsen står igjen. Denne klippingen blir i Portugal betraktet som en overgangform mellom ikke-arbeidende hunder og arbeidsdyktige hunder.

Siden portugisisk vannhund mangler underpels, er pelsen godt tilpasset saltvann. Når en hund har badet i saltvann og pelsen tørker, samles salt og urenheter ytterst mot hårtuppene. Før i tiden var det ikke vanlig å skylle pelsen med ferskvann, men i dag kan dette anbefales.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Portugisisk vannhund er en energisk og aktiv apporterende vannhund med en rekke gode egenskaper som generell brukshund.

Fra gammelt av ble disse hundene brukt som en hjelpende hånd ombord på fiskebåter. De er meget dyktige svømmere som fiskerne brukte som apportører og vakthunder. Rasen har imidlertid også egenskaper som vannapporterende jakthund på sjøfugl.

I dag regnes hunderasen som en allsidig familiehund og brukshund. Den høyt utviklede luktesansen kan også gjøre den til en ypperlig trøffelhund, ettersøkshund, narkotikahund eller lignende. Portugisisk vannhund egner seg dessuten godt til ulike former for hundesport, som for eksempel agility, lydighet og freestyle.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Portugisisk vannhund er energisk, impulsiv, kan være intelligent og tøff hunderase.^{[trenger referanse]} Den regnes som en god og stødig familiehund, herunder flink med egne barn. Rasen passer best for aktive friluftsmennesker som liker å ferdes mye ute. Den fordrer godt med mosjon og psykiske utfordringer for å trives maksimalt, ikke minst muligheten til å bade og leke i vann.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pelsen krever regelmessig børsting og klipp om utstillingskvalitet skal vedlikeholdes. Pelsstellet kan være krevende sammenlignet med mange andre hunderaser. Riktig redskap og regelmessighet i stellet er derfor viktig.

Portugisisk vannhund og andre hunderaser med voksende pels blir av og til framstilt som mer allergivennlige enn andre hunderaser, men en slik påstand savner vitenskapelig støtte. Det er derimot påvist, at hunder (pelsdyr) som bader ofte avsonder færre allergener og derfor i en viss utstrekning og i et svært begrenset tidsrom, kan være mindre allergifremkallende enn andre hunder (pelsdyr). Hvor allergipåvirkende en hund er, er imidlertid høyst individuelt, både fra hund (pelsdyr) til hund (pelsdyr) og person til person.

USAs tidligere president, Barack Obama, hadde en portugisisk vannhund. Den het Amigo's New Hope, men lød til daglig navnet Bo. Hunden var en gave fra senator Edward Kennedy, som hadde tre portugisiske vannhunder selv. Bo var kullsøsken med en av senatorens anskaffelser, Cappy. Oppdrettere var Art og Martha Stern fra Dallas-traktene.^[1]