Portugisisk ordforråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Siden portugisisk er et romansk språk, stammer mesteparten av det portugisiske ordforrådet fra latin. Men også andre språk som portugisisk har vært i kontakt med gjennom tidene, har satt sine spor.

Fra latin til portugisisk[rediger | rediger kilde]

Selv om portugisisk har gjennomgått store morfologiske og fonologiske forandringer, er det en kjensgjerning at det vi idag kjenner som portugisisk en gang i tiden var latin. Lydene, de grammatiske formene, tidene samt 90 % av det portugisiske vokabularet stammer alle fra Romas språk. Noen av forandringene begynte iløpet av Romerrikets tid, andre fant sted senere. Noen få ord har forblitt nesten uforandra, som taberna (taverna), eller vendt tilbake til en form som er ligner den originale, som coxa (lår).

Under den sene middelalder og renessanse, da antikken generelt og klassisk latin spesielt ble høyt verdsatt, førte bruken av kirkelatin i den romersk-katolske kirken til mange ord ble «re-latinisert». Man gjeninnførte for eksempel det latinske ordet AVRV, som hadde utviklet seg til ouro (gull) og dourado (gylne), som adjektivet áureo (gylne). På samme måte ble LOCALE, som hadde utviklet seg til lugar, senere gjeninnført som det mer lærde local. Mange lærde greske ord og morfemer ble også innført eller gjeninnført på denne måten. Av den grunn er mange latinske ord fortsatt godt forståelige for portugisisk-talende.

Merk: Vi har valgt å bruke blokkbokstaver i eksemplene nedenfor. Dette er for å vise hvordan ordene opprinnelig ble skrevet. Merk også at bokstaven V var vokalen vi idag kjenner som U, og at konsonanten C alltid ble uttalt K, eksempelvis ble CENTV opprinnelig uttalt ['kentu]. Ord som har blitt «re-latinisert» er merket med (L).

Utviklinga fra latin til portugisisk[rediger | rediger kilde]

Palatalisering av lukkelyder – konsonantene k og t ble assimilert med vokalene e og i, og med semivokalen j.

  • CENTV > [tj]ento > [ts]ento > [s]ento - cento (hundre)
  • FACERE > fa[tj]ere > fa[ts]er > fa[dz]er > fa[z]er (å gjøre)
  • FORTIA > for[ts]a > for[s]a - força (styrke)

Assimilasjon – Konsonantgrupper, og særlig doble konsonanter, ble løst opp og forenklet:

  • GVTTA > gota (dråpe)
  • PECCARE > pecar (å synde)

Elisjon – konsonantene l og n ble som oftest elidert, det vil si fjernet, dersom de opptrådte mellom to vokaler:

  • DOLORE > door > dor (pain); (L) doloroso (painful)
  • BONV > bõo > bom, (good)
  • ANELLV > ãelo > elo (bond); (L) anel (ring)
  • SALIRE > sair (to get out)
  • COLARE > coar
  • NOTVLA > nódoa (stain)
  • CATENA > cadeia

Palatalisering: Konsonantene l og n ble assimilert med semivokalen j, til lydene lh [ʎ] og nh [ɲ]:

  • MVLIER > mulher (woman)
  • IVNIV > junho (June)

Regressiv nasalitet – en av de mest slående forskjellene mellom spansk og portugisisk skriver seg tilbake til 700- og 800-tallet, da det ble stadig vanligere at vokaler gjort om til nasale lyder dersom de forekom før en elidert konsonant. Dette var muligens et resultat av påvirkninga keltiske språk, som tidligere ble talt på den iberiske halvøya, hadde på portugisisk. 1. Dersom vokalene var nær hverandre, fusjonerte ofte de til én vokal (nasal eller oral, avhengig av nasaliteten til den trykksterke vokalen):

  • BONV > bõo > bom (god)
  • CALENTE > caẽte > quente (varm)
  • GANADU > gãado > gado (kveg)
  • LANA > lãa > lã (ull)

2. Men, dersom den andre vokalen var mer lukket, resulterte det vanligvis i en nasal diftong:

  • MANV > mão (hånd)
  • CANES > cães (hunder)

3. Dersom den andre vokalen var mer åpen, forsvant som regel den nasale lyden:

  • LVNA > lũa > lua (måne).
  • VNA > ũa > uma (en)
  • BONA > bõa > boa (god.)
  • PLENV > chẽo > cheio (full)

4. Dersom den første vokalen var [i], ble den nasale lyden omgjort til en palatal nasal konsonant mellom to vokaler:

  • VINV > vĩo > vinho (vin)
  • REGINA > *ragina > raĩa > rainha (dronning)

Progressiv nasalitet – vokaler som forekom etter en nasal konsonant, spesielt [m], ble ofte også gjort nasale:

  • MADRE > made > mae > mãe (mor)
  • AD NOCTE > ãnoite > ãõte > ontem [õtẽĩ] (igår).

Epentes – dersom en gruppe vokaler var vanskelige å uttale, puttet man gjerne inn en lyd for å lette uttalen:

  • ARENA > arẽa > areia (sand); (L) arena (arena)
  • GALLINA > gal[ĩ]a > galinha (kylling)
  • VINO > v[ĩ]o > vinho (vin)

Dissimilasjon – for å lette uttalen ble like lyder i et ord gjort ulike over tid. 1. Mellom vokaler:

  • LOCVSTA > lagosta (hummer)
  • CAMPANA > campãa > campa (grav)

2. Mellom konsonanter:

  • MEMORARE > nembrar > lembrar (å huske); (L) memorizar (å lære utenat)
  • ANIMA > alma (sjel); (L) animado (livlig)
  • LOCALE > logar > lugar; (L) local (sted)

Metatese – fonemer som bytter plass i et ord. Metatese hos semivokaler:

  • PRIMARIV > primeiro (først); (L) primário (primært)

Metatese hos konsonantene l og r:

  • TENEBRAS > teevras > trevas (mørke); dette var sjeldent i portugisisk; (L) tenebroso (nifs)

Metatese hos vokaler:

  • GENUCULUM > genoclo > gẽo[lj]o > joelho (kne)

Påvirkning av andre språk[rediger | rediger kilde]

Før-romerske språk[rediger | rediger kilde]

Det finnes relativt få spor i det portugisiske språket etter opprinnelige bosetninger på den iberske halvøy, som lusitanere, conii og gallaeci, og før-romerske innvandrere, som fønikere, kartagenere og keltere, men som kjent er ingen regel uten unntak. Mange steder i Portugal har før-romerske navn, eksempelvis byene Braga og Coimbra og elvene Minho og Tâmega. Iberisk:

  • Abóbora (gresskar)
  • Bezerro (kalv)
  • Louça (klo) (latin: lautia)
  • Manteiga (smør)
  • Sapo (padde)

Keltisk:

  • Cabana (hytte) (latin: capanna)
  • Cama (seng) (latin: cama)
  • Camisa (skjorte) (fransk: chemise, latin: camisia)
  • Carvalho (eik)
  • Cerveja (øl) (latin: cerevisia)
  • Touca (lue)

Fønikisk:

  • Malha (maske) (latin: macula)
  • Mapa (kart) (latin: mappa)
  • Saco (bag) (latin: saccus)

Germanske språk[rediger | rediger kilde]

Germanske språk har satt relativt få spor i det portugisiske språket, og av det som finnes, er det meste knyttet til krigføring og lignende. Den germanske påvirkninga kan også ses i enkelte stedsnavn, som Ermesinde og Esposende, hvor «sinde» og «sende» stammer fra det germanske ordet «sinths».

  • Barão (baron) fra germansk baro
  • Ganhar (å vinne) fra germansk waidanjan
  • Guerra (krig) fra gotisk *wirro
  • Roubar (å røve) fra germansk raubon
  • Saga (saga) fra gotisk saega
  • Aleive (forræderi) fra gotisk lavjan
  • Alvergue (herberge) fra gotisk haribergo
  • Elmo fra gotisk hilms
  • Estaca fra gotisk stakka
  • Fona fra gotisk fon
  • Fornir fra gotisk frumjan
  • Godo fra gotisk guthans
  • Guia fra gotisk wida
  • Lasca fra gotisk laska
  • Marta fra gotisk marthus
  • Roca fra gotisk ruka
  • Tampa fra gotisk tappa

Arabisk[rediger | rediger kilde]

Man regner med at portugisisk har mottatt rundt 1000 ord fra arabisk. I gammel-portugisisk sto dette for hele 25% av det aktive vokabularet, men ettersom språket har blitt rikere og påvirka av andre språk, har denne andelen gått drastisk ned.

  • Alcova (alkove) fra alkubba
  • Aldeia (landsby) fra aldaya
  • Alface (bladsalat) fra alkhass
  • Algarismo (tall, figur) fra alkarizmi
  • Almirante (admiral) fra amir + ar-rahl
  • Almofada (pute) fra almukhadda
  • Âmbar (rav) fra anbar
  • Armazém (varehus) fra almahazan
  • Arroz (ris) fra arruz (låneord fra gresk óryza)
  • Azeite (olivenolje) fra azzait
  • Fátima (kvinnenavn og navn på by i Portugal) fra Fāṭimah
  • Garrafa (flaske) fra garrafā
  • Girafa (sjiraff) fra zurafa
  • Jasmim (jasmin) fra yasmin (låneord fra persisk jasamin)
  • Jarra (vase) fra jarra
  • Xadrez (sjakk) fra shatranj (låneord fra sanskrit chaturanga)

Ord fra Afrika, Asia og urbefolkningen i Amerika[rediger | rediger kilde]

Portugisisk har ikke bare blitt påvirka av europeiske og arabiske språk, men også afrikanske, asiatiske og den amerikanske urbefolkningens språk. I Brasil, Angola og Mosambik har mange steder og lokale dyr fått navnene sine fra bantuspråk og den amerikanske urbefolkningens språk.

Ord fra Afrika:

  • Banana (banan) fra wolof
  • Bungular (å danse som ei afrikansk heks) fra kimbundu kubungula
  • Chimpanzé (sjimanse) fra bantu
  • Cabiri (lite husdyr) fra kimbundu kabiribiri
  • Cafuné (klapp på hodet) fra kimbundu kifumate
  • Capoeira (brasiliansk kampsport) fra kikongo kipura
  • Marimba (musikkinstrument) fra bantu marimba/malimba

Ord fra den amerikanske urbefolkningen:

  • Ananás (ananas) fra tupí-guaraní naná
  • Abacaxi (ananas) fra tupi ibá + cati
  • Jaguar (jaguar) fra tupi-guarani jaguara
  • Tatu (beltedyr) fra guarani tatu
  • Tucano (tukan) fra guarani tucan

Ord fra Asia:

  • Catana (lang kniv) fra japansk Katana
  • Chá (te), fra kinesisk cha
  • Corja (pøbel) fra malayisk kórchchu
  • Ramarrão, ramerrão eller rame-rame (vedvarende lyd), fra hindi Ráma-Ráma
  • Manga (mango), fra malayisk mangga

Navnet «Angola» kommer fra bantu-ordet «N’gola» og «Macau» fra kinesisk «Magau».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]