Portal:Pakistan/Utvalgt artikkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Setningen Zaban-e Urdu-e Mualla («Den opprørte leirens språk») skrevet med nastalīq-skrift.

Urdū (اردو) eller urdu-språk er et indoeuropeisk språk av indoarisk type som hovedsakelig blir talt i Pakistan og India. Det er svært likt hindi, men blir skrevet i nastaliq, en tilpasset utgave av det arabiske alfabetet. Urdu er et språk som best kan beskrives som hindi skrevet med arabisk skrift og utvidet og beriket med persiske lånord.

Urdu er offisielt språk i Pakistan, og ett av de 23 nasjonale språkene i India.

Urdu hører til blant verdens ti største språk. Navnet har samme opprinnelse som det norske ordet horde. Begge ordene stammer fra tyrkisk ordu (= hær, leir). Stormogulene i Delhi var opprinnelig sentralasiatiske nomader, og hoffet deres ble derfor omtalt som urdu-e mu'allâ (= leir keiserens). Dette gikk så over til å betegne språket deres, og ble etterhvert kortet ned til urdu.

Ved Pakistans opprettelse i 1947 ble landets navn dannet av det persiske adjektivet pâk (= ren (i troen)), og endelsen -istân (= sted). I sanskrit hadde man ordet sthânam (= sted) fra verbalroten sthâ- (= å stå), liksom norsk har dannet ordene «et sted» og «en stad» av verbet "å stå". Sanskrit -sthanam gjenfinner vi i navnet på den indiske delstaten Rajasthan. Navn som Afghanistan og Kurdistan har samme opphavet. Men Chaudri Rahmat Ali, som fant på navnet Pakistan, hadde neppe i tankene at det, skrevet med urduskrift, like godt kan leses pâksitân (= en som stjeler alt sammen). Les mer om Urdu..